Tekst: Guro Waksvik

Schizofrenidagene arrangeres i år for 36. gang. Overlege i barne- og ungdomspsykiatri, Marianne Skretting, som er årets faglige leder, synes det er en spennende oppgave å gå løs på.
– Vi bruker metaforen «livets travleste veikryss». Det handler om den tiden i livet der de unge skal finne ut hva de vil bli og hvor veien går videre. Vi vet også at det er i denne perioden av livet alvorlig psykisk lidelse kan debutere, sier hun.
– Temaet er midt i blinken for meg. Derfor er det spesielt kjekt å få lov til å være med og sette preg på programmet, sier hun.
Skretting er barne- og ungdomspsykiater og har jobbet med ungdom i mange år. Hun synes det er en flott og fascinerende gruppe, og trives godt.
– Å løfte de fram i en konferanse som handler om denne alderen er viktig. Det er en periode i livet der det skjer veldig mye, både positivt og negativt. Det er en tid preget av sterke følelser og store forandringer og de skal finne sin plass i voksenlivet, sier Skretting.
Tittelen på konferansen er: 15 – 25. Men hun er sikker på at 12-åringene og 30-åringene også blir tema. Hovedvekten er ungdom og overgangen til voksenlivet.
– Er ungdomsårene den mest problematiske overgangen i et menneskes liv?
– For mange er det nok en skjellsettende periode som betyr mye for resten av livet. Det er da man løsriver seg fra familien, finner sin plass med venner og relasjoner og det er da man skal velge veien videre med utdanning og jobb, sier Skretting.
Krav, prestasjoner, sosiale medier, perfeksjonisme, utseende og kjønnsidentifisering. Det er mye de unge må forholde seg til.

Variert program
– Det er et kjempestort tema. Vi har satt sammen et program som er spennende og interessant både for klinikere, miljøpersonell og andre i spesialist- og kommunetjenesten.
Målet er en konferanse med god sammenheng og en rød tråd. Programmet er ikke helt ferdig, men noe kan hun røpe.
– Professor Roz Shafran fra England skal snakke om perfeksjonisme. Sir Michael Marmot, som til og med er adlet for sitt arbeid med folkehelse, skal kaste lys over utenforskap og sosiale forskjeller, et kjempeaktuelt tema i vår tid, sier hun.
Svenja Taubner fra Tyskland skal snakke om atferdsvansker og utageringsproblematikk. Professor Paolo Fusar-Poli vi si noe om tidlig intervensjon ved psykose.
– Så kommer professor Svend Brinkmann. Han skal gi oss et skråblikk på selvhjelp og selvrealisering, forteller Skretting.
Det blir flere erfaringsforedrag. Foreløpig er Benjamin Solvang bekreftet. Han ble landskjent da han delte erfaringer i dokumentarserien Stemmene i hodet på NRK og var en av fire som ble tildelt Schizofrenidagenes ærespris i 2017. Han er en dyktig foredragsholder innen kjønnsidentitetsutfordringer og psykisk helse.
– Benjamin vil gi oss sitt perspektiv inn i dette med kjønn, kjønnsroller og kjønnsinkongruens. En overlege fra Rikshospitalet vil også fortelle litt om hvordan de jobber med kjønnskorrigering.
Ungdom og rus står naturlig nok på agendaen. Blant annet skal psykolog Ola Siljeholm holde et plenumforedrag om støtte til foreldre til ungdom med rusvansker. Det blir også seminar i regi av KORFOR (regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning).
Ønsker refleksjon og debatt
– Vi vil komme innom tidlig utvikling av psykisk lidelse, som psykose og bipolaritet, og spiseforstyrrelser som dessverre er veldig aktuelt. Etter pandemien har det vært en stor økning. Selv om det flater litt ut nå er tallet høyere enn før pandemien. Vi kan undre på hvorfor, sier hun.

Tradisjonen tro arrangeres det skoledag for ungdommer i videregående skole, med vekt på psykisk helse for aldersgruppen. Det blir også en småbarnsdag for ansatte i barnehager og kommunehelsetjenesten.
– Da tenker vi først og fremst forebygging og tidlig oppdagelse. Det gjøres mye viktig for de aller minste.
Hun vil sette søkelys på debatten om ADHD, som er et felt med mange meninger. En rundeborddebatt om temaet står på ønskelisten.
– Vi skal utfordre hverandre og oppmuntre til refleksjon. Jeg tror og håper det skal bli noe for alle og at de som kommer kjenner at de konkret har lært noe. Kanskje fått noen nye perspektiver, sier Skretting.
Konferansen er en møteplass for kolleger fra inn- og utland, som kan debattere og utveksle erfaringer. Tillitsvalgte og andre interesserte innen bruker- og interesseorganisasjoner er også velkomne.
– Hvordan vi kan jobbe med motstand er også et tema. Hvordan kan vi best hjelpe ungdom som sier «jeg vet ikke». Traumer skal også belyses.
Skretting er fra Stavanger, men tok grunnutdannelsen i Tromsø. Spesialistutdanningen tok hun i hjembyen. De to siste årene har hun vært medisinskfaglig rådgiver i BUPA, og jobber også 20 prosent klinisk. BUPA dekker 0-18 år, en stor andel er ungdommer.
Setter preg på byen
Planen er å ha publikumsforedrag og debatter på ettermiddag- og kveldstid flere steder i byen.
– Vi tenker også at vi vil ha minst ett publikumsforedrag i Stavanger Forum. Da åpnes dørene for alle interesserte. Vi ønsker å ha et aktuelt tema, og venter til det nærmer seg med å bestemme oss. Det er for tidlig å slå fast hva som vil være aktuelt i november, medgir hun.
Det aller meste vil foregå i Stavanger Forum, men Schizofrenidagene tar også flere andre sentrale arenaer i bruk. Blant annet Spor 5 og Vitenfabrikken.
– Vi håper konferansen kan sette sitt preg på hele byen, sier Skretting.
Det forventes fra 800 til 1000 deltakere på selve fagkonferansen. I tillegg deltar mange på andre arrangementer som skoledagen, spesialseminarer og publikumsforedrag. Totalt rundt 4000 deltakere.
Velkommen til Schizofrenidagene 2025 som, går av stabelen 3. - 7. november. Programmet oppdateres fortløpende. Følg med på www.schizofrenidagene.no
Påmeldingen åpner om kort tid. Det vil også legges ut tilbud om Early Bird-priser.
Programkomiteen for 2025 har bestått av personer fra Stavanger universitetssjukehus, klinikker psykisk helsevern, Sørlandet sykehus, RVTS-Vest, Universitetet i Stavanger, Stavanger kommune, Mental Helse, styremedlemmer i PsykOpp og ansatte.
Kunnskap og åpenhet
Schizofrenidagene er Nordens største årlige konferanse innen fagområdet psykisk helse og rus. I år arrangeres konferansen for 36. gang. Styreleder i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen gleder seg.
Tekst: Guro Waksvik
– Målet er å nå fagfolk, ansatte i skolen, ungdom, foreldre og allmenheten. Konferansens tittel «15-25» handler om en veldig aktuell gruppe hvor mange har store utfordringer. Blant annet med frafall i skolen, mobbing, utenforskap og kropps- og prestasjonspress, sier Nilsen.
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ble etablert i Stavanger i 1989 og er en ideell stiftelse. Forlag, kurs- og konferansevirksomhet og informasjonsarbeid er de tre største virksomhetsområdene. Målet er å bidra til antistigma gjennom økt kunnskap og åpenhet om psykisk helse. Schizofrenidagene er stiftelsens største løft.
– Som styreleder er det viktig for meg å sikre at vi ivaretar kommunikasjon, informasjon og kunnskapsformidling om psykisk helse for barn, unge og voksne gjennom konferanser og forlaget vårt, Hertervig forlag. Vi vil knekke myter og gi oppdatert kunnskap til både fagfolk og befolkningen, sier han.

Et stort ansvar
Aldri før har så mange unge blitt diagnostisert med ADHD. Temaet skal belyses fra flere sider. Man kan spørre seg om det er riktig å diagnostisere så mange og om det fører til bedre hjelp på skolen og i kommunene.
– Det er kommet mye kritikk fra voksne som ikke fikk den hjelpen de trengte og burde fått da de var unge. Under konferansen kan vi se på forskning, erfaringer og opplevelser som kan belyse noe av denne problemstillingen. Det er mange spennende variabler og faktorer og det finnes mange gode tiltak, aktiviteter og satsingsområder både i spesialist- og kommunehelsetjenesten og i organisasjoner for barn og unge.
Nilsen har vært med på konferansen siden begynnelsen av 1990-tallet. Forventninger har han hvert år. Han håper årets tema treffer målgruppene og at påmeldingen blir god.
– Å kvalitetssikre at konferansen er bærekraftig både økonomisk og faglig, er et stort ansvar, understreker styrelederen.
Nilsen er psykiatrisk sykepleier med mastergrad i ledelse. Han er i klinikksjefens stab, og jobber i tillegg klinisk med familiebehandling og veiledning. Allerede som student fattet han interesse for psykisk helse. Nå har han 40 års fartstid i feltet, og har aldri angret.
– Jeg ble fort nysgjerrig på det med emosjoner og mental helse, og synes psykiatri var en spennende del av studiet. Etter en god praksisperiode opplevde jeg at det var berikende.
Registrer din epostadresse