De markante foreldrene, de som forlanger og forhandler for barna sine i møtet med skolen, er her for å bli. På andre siden av kateteret føler lærere og pedagoger seg som skyteskiver. Rikke Yde Tordrup har skrevet bok om hvordan løse det konfliktfylte forholdet.
Fedre og mødre ringer kontaktlæreren når deres barn ikke har fått den rollen i teaterstykket som hun synes hun burde, eller hvis hun er plassert ved siden av en klassekamerat hun ikke har lyst til å sitte med. De vil følge barneskoleelevene inn i klasserommet, og synes ikke deres unger passer inn i eksisterende kategorier. De har veid læreren – og funnet ham for lett.
Motsatt befinner lærere og pedagoger seg. De opplever at det blir stilt spørsmål ved deres faglige autoritet, de blir usikre og de underkjenner foreldrenes motiver. Yde Tordrup kaller det siste for foreldre-shaming, og advarer mot det.
Når samarbeidet på denne måten går i stå, når foreldre og skole krangler og skylder på hverandre, kommer barnet i klemme. Da er mistrivselen snublende nær, påpeker forfatteren av ”Markante foreldre”.
På telefonen fra Skjern på Jylland i Danmark, der hun driver sin praksis som psykolog og skrivende, understreker Rikke Yde Tordrup hensikten sin: Vi må samarbeide. Elles gjør vi det vanskelig for de barna som vi sammen skulle ha hjulpet.
- Hvor kommer de markante foreldrene fra?
- Det er flere forklaringer. En av dem er at autoritetstroen er borte. For det er ikke bare lærerne som er i denne situasjonen. Jeg har snakket med leger som spør om når jeg skal skrive boken om den markante pasienten. Politibetjenter og sosialrådgivere står overfor de markante borgerne. Sykehus skal hanskes med de markante pårørende. Vi oppfører oss svært krevende mange steder hvor vi før spurte: Hva vil du råde oss til? Hva skal vi gjøre?
- Men en sak er å stå opp for sin egen helse i møtet med helsevesenet. En annen å gjøre det på vegne av sitt barn, som går i en barnehage eller en skoleklasse?
- Mange av de markante foreldrene har ikke som grunnverdi at vi skal fungere sosialt, de ønsker ikke at barna deres skal kunne sette seg inn i andres sted. Derfor blir vi overrasket når vi møter markante foreldre som selv var svært dyktige studenter, og som ble trøtte av å dra på gruppen, som følte seg sviktet i gruppearbeidene, og som har lovet seg selv at de ikke skal la gruppen dra deres barn ned. Mange av foreldrene vil ta et oppgjør med et felles vi, med ”the greater good”, sier Yde Tordrup.
Da hun for 20 år siden som helt fersk psykolog gikk ut i praksis, var det i pedagogisk-psykologisk veiledning rettet inn mot skolene. Allerede den gang møtte hun markante foreldre som, sier hun, ”kjørte over læreren”. Hun lurte på hva som drev dem. Så ble hun selv mor, og en i samme flokken.
- Det var veldig spennende. Som nybakt mor holdt jeg for første gang foredraget om de markante foreldre for danske dagmammaer. Jeg fortalte hva vi kunne komme til å kreve av dem og de ble sure. Jeg er blitt oppfordret til å skrive denne boken siden da, men har ikke våget før nå, jeg var redd den skulle skape konflikter.
Uro og diskusjon er det blitt i Danmark etter utgivelsen, til tross for at budskapet er samarbeid. Nå er boken, hvor Yde Tordrup skriver om at skolen må anerkjenne og forstå foreldrene, her på norsk.
- Møtet med foreldrene er ikke så enkelt. Det krever at man virkelig ikke blir provosert Men hva foreldrene viser, er engasjement. De vil sine barn det aller beste. Så man må snakke ordentlig til dem, hvis ikke blir de sinte. Læreren og pedagogen vet så mye om hva som er bra for barna i en gruppe. Dette må de fortelle, uten å ”shame” foreldrene. De må fortelle hva de har å by på, og hvorfor de har gode erfaringer med nettopp dette, hva barna kan få ut av opplegget. De må hurtig berette om sine visjoner. Så må de også si hva de venter av foreldrene, uttaler Yde Tordrup.
Motsatt, advarer hun, må læreren aldri spørre om hva foreldrene ønsker og ser for seg.
- I klassen vil det være både de overbeskyttende curling-foreldrene, de overambisiøse tigerforeldrene og de som representerer Nordic Parenting, foreldre som stiller seg ved siden av barnet sitt for å støtte det i oppgaver det ennå ikke kan klare. Disse foreldretypene vil aldri være enige. De stiller helt ulike krav.
Dagens mødre og fedre er mer forberedt på oppgaven sin enn noen før dem. Foreldre har aldri vært mer opptatt av skole, fritidstilbud og idrettsaktiviteter. De har aldri lest mer om barn og oppvekst, aldri hatt lengre barselpermisjoner. De vil så gjerne, holder Tordrup fram. – Derfor, når lærere ser markante foreldre som meg selv, må de ikke tenke at det er forferdelig. De må tenke at dette er et engasjement. Moderne foreldre vil veldig gjerne coaches, men de vil ikke ”shames”, sier forfatteren.
Den nye boken bygger på 25 intervjuer og rommer svar på hvordan lærere og pedagoger kan håndtere de store kravene og de sterke følelsene. Hvordan de kan fremme samarbeid, og hvordan profesjonelle og foreldre sammen kan støtte barna faglig, sosialt og i fellesskapet.
Registrer din epostadresse
Registrer din epostadresse
