All avhengighet er en respons på smerte

– Det er ikke avhengigheten som er problemet. Av­hengig­het­en er bare det fortvilte menneskets forsøk på å løse det som er det egentlige problemet, sier dr. Maté til til­hørerne i den full­satte Storsalen i Stavanger Forum.

Den ungarskfødte kanadiske avhengighetseksperten er kledd i svart og snakker med dyp, overbevisende stemme, der han langsomt beveger seg over scenen, og i vesen og væremåte kanskje kan minne litt om kultskuespilleren Harry Dean Stanton.

Alt henger sammen med alt

Han bruker gjerne seg selv og egne erfaringer som bakgrunn og referanse. Besteforeldrene på morssiden ble myrdet i Auschwitz, faren ble satt til tvangsarbeid av nazistene, en tante forsvant sporløst under krigen. Som Holocaust-overlevende vet Maté hvordan det føles å være uønsket og truet på livet. Med den sovjetiske intervensjonen i Ungarn i 1956, måtte familien også emigrere til Canada.

- Den mentale helsen begynner allerede i mors liv, sier Gabor Maté. - Hvis mor er stresset, så overføres stresshormoner til fosteret. Vi vet at dette påvirker barnet. Det er empiriske holdepunkter for at barndomstraumer er av avgjørende betydning for og har potensielt livslang innflytelse på en persons mentale helse.

Vi vet også at emosjonelt stress er en viktig årsak til mange fysiske syk­dommer. De delene av hjernen og krop­pen som håndterer følelses­livet, er intimt forbundet med hormon­apparatet, nerve­systemet og immunforsvaret. Alt henger sammen med alt. Det er en åpenbar kopling mellom kropp og sinn, barndomstraumer og voksenlivets avhengighet.

Stress som kilde til avhengighet

Det tilbakevendende temaet i Gabor Matés legegjerning, forskning og forfatter­skap, er den på­virkningen som barndom­men øver på menneskets fysiske og psykiske helse gjennom intrikate nevrologiske og psykologiske mekanismer. Barneårene er avgjørende for hvordan den enkelte opplever verden og menneskene omkring seg, og er en faktor som innvirker på hjernens utvikling og den mentale helse senere.

- Kroppen husker det som minnet fortrenger, sier Maté.

Følelsesmessige mønstre som er dannet tidlig i barneårene lever videre i sinnet og enkeltcellenes hukommelse, og opptrer siden i mellommenneskelige interaksjoner. I boken «When the Body Says No» skildrer Maté blant annet den inn­virkning ekstrem motgang i barndom­men kan ha på en persons risiko for å utvikle av­hengighet og mental eller fysisk lidelse.

Denne typen stress i barndommen, «Adverse Childhood Experiences» (ACE), så som mishandling, misbruk, vold, fattigdom, en av foreldrene er i fengsel eller en eller begge av foreldrene er rus­misbruker og så videre, øker eksponentielt en persons risiko for å bli avhengig på et senere tidspunkt.

- En gutt med seks ACE-er har 46 ganger høyere risiko enn en gutt uten, sier Maté. Det er også klare holde­punkter for at mange ACE-er øker risikoen for kreft, høyt blod­trykk og hjerte- karsykdommer, og videre risikoen for selvmord og tidlig død.

Tungt belastede miljøer

I over tyve år drev Gabor Maté privat allmennpraksis i Vancouver. Han var medisinsk koordinator for palliativ avdeling ved Vancouver Hospital i syv år og lege ved Portland Hotel i tolv år, et hjem og ressurssenter for folk i den tungt belastede bydelen Downtown Eastside, der flere av pasientene led av psykiske lidelser, rusavhengighet og HIV, eller alle tre.

Erfaringene herfra skildres i boken «In the Realm of the Hungry Ghosts», som kombinert med de seneste vitenskapelige funn på området, danner grunnlaget for foredragene han holdt under Schizofrenidagene 2018.

En sammensatt problemstilling

Det første vi tenker på når vi hører ordet «avhengighet», er gjerne rusmisbrukeren som har tatt et «dårlig valg», «havnet på skråplanet» og «falt utenfor». Men ifølge Maté er problemstillingen langt mer kompleks. Det er vitenskapelig belegg for at traumer påvirker hjernens utvikling og at all avhengighet stammer fra den samme kilde: traumer, stress og emosjonelt tap.

- Det å si at noen oppfører seg på en bestemt måte fordi de er rusavhengige, er bare en beskrivelse av atferden, men ingen forklaring av den. Vi må lete etter årsakene. Og det jeg sier, er at det til grunn for all avhengighet ligger dyp menneskelig lidelse. Spørsmålet er med andre ord ikke hvorfor man er avhengig, men hvorfor man føler smerte. Det er dette som må være utgangspunktet for den terapeutiske tilnærmingen, sier Maté.

Ulike perspektiver på avhengighet

Det kanskje mest utbredte synet på avhengighet, er at det er et valg den avhengige gjør. I så fall forsøker vi å snakke dem fra det, og om det ikke lykkes, straffer vi dem. Det sitter titusenvis av mennesker i fengsel fordi vi behandler rusavhengighet som noe den enkelte har valgt. Men det er vanskelig å se at noen frivillig velger et liv der de steg for steg mister absolutt alt. Paradoksalt nok er det i en situasjon der den avhengige trenger nære relasjoner mest, at vi distanserer oss fra og straffer vedkommende.  

Det offisielle medisinske synspunktet er at avhengighet er en kronisk nevrologisk sykdom som er kjennetegnet ved et eller flere av følgende elementer: Svekket eller manglende atferds- og impulskontroll, tvangsmessig og vedvarende misbruk til tross for at det er skadelig, og dessuten en kontinuerlig lyst og trang til gjentakelse. I den moderne kulturen er det en hel del aktiviteter og objekter som passer til en slik definisjon, ikke bare rusavhengighet.

Avhengighetens samspill med hjernens kjemi

Avhengighet er enhver atferd som en person finner behag i, sier Gabor Maté. Det kan være hva som helst – rus, gambling, sex, spising, shopping, internett, mobiltelefonen osv. Poenget er at atferden eller aktiviteten ikke bare tilbyr kortvarig behag, men også lindring.

- I alle tilfeller av avhengighet som jeg har vært borti, kan det koples til barndomstraumer, sier han.

Fra naturens side er vi utrustet med alle de gode stoffene i hjernen: dopamin, serotonin, endorfin osv. Virkingen av opiater etterlikner og forsterker virkningen av de naturlige stoffene, og andre former for avhengighet forsterker krop­pens produksjon av disse naturlige, morfinliknende stoffene som både planter, dyr, mennesker og selv amøber har i seg.

Slik all avhengighet springer ut fra den samme kilde, deler også all av­hengighet de samme kjemiske signal­stoffer og koplinger i hjernen. Fysisk og mental smerte kommer fra ulike steder, men erfares i det samme cerebrale området.

Den avhengige personlighet

Slik Gabor Maté ser på avhengighet, er den avhengige en skadet sjel og avhengigheten en form for selvmedisinering. Det dreier seg om smertestillende aktiviteter eller substanser som lindrer en emosjonell smerte.

En av dem Maté møtte og behandlet i Downtown Eastside Vancouver, fortalte at da hun første gang prøvde heroin, føltes det som en varm klem. Dermed berørte hun også kjernen i sin egen avhengighet. Det handler om tilknytning, og det handler om hvor du kommer fra, hvem du er og hva du har i bagasjen.

- Når du spør om heroin, kokain, alkohol eller noe som helst annet er avhengighetsskapende, så er svaret ja – og nei, sier Maté. Det er individuelt betinget. De fleste som drikker alkohol, røyker hasj eller drar på shopping, blir jo aldri avhengige. Men noen blir det, og spørsmålet er hvorfor.

Hvordan kan avhengigheten behandles?

Som vi har sett, er spørsmålet altså ikke hvorfor man er avhengig, men hva som forårsaker smerten som fører til avhengighet. I «In the Realm of Hungry Ghosts» gir Gabor Maté råd om hvordan avhengighet kan forebygges, forstås og behandles.

Fordi foreldrenes omsorg for og pleie av barnet er grunnleggende for barnets utvikling, er et stabilt hjem med omsorgsfulle og ansvarlige voksne avgjørende for å forebygge avhengighet. Men samtidig lever vi nå i en tid da barna for første gang i historien tilbringer det meste av tiden borte fra foreldrene.

I selve den terapeutiske situasjonen kaller Gabor Maté på en tilnærming som bygger på medfølelse, «a compassionate curiosity». For å forstå pasientens smerte, må terapeuten bli kjent med den det gjelder og hans eller hennes faktiske liv og erfaringer, basert på en forståelse for avhengighetens biologiske og sosioøkonomiske opphav.

Pasienten bør opp­muntres til å ut­forske sin barndom og den på­virkning barn­dommen kan ha hatt på deres voksne atferd.

Vidtrekkende implikasjoner

De forskningsfunn og faktiske erfaringer Gabor Maté har gjort gjennom flere år som allmennpraktiserende lege blant samfunnets svakeste og utstøtte, har vidtrekkende implikasjoner, dersom man skal ta konsekvensen av de «sannheter» om avhengighet som åpenbarer seg. De innsikter som slik vokser fram må etter dr. Matés mening koples sammen med behovet for til dels omfattende politiske og sosiale endringer.

- Den evigvarende krigen mot narkotika straffer i realiteten bare folk for å ha hatt en vanskelig barndom, sier Maté, og peker på at hele politikken og barnevelferden i Nord-Amerika bør omkalfatres. Han mener det er politikernes oppgave å sørge for at disse utsatte gruppene ikke belastes med flere stressfaktorer, og sier at det nåværende systemet, som ikke egentlig tilbyr noen adekvat behandling, bare forverrer problemene. Men det later ikke til at Nord-Amerika skal få bukt med et 9/11 hver tredje uke med det aller første.

Alternative behandlingsformer

I 2010 ble Gabor Maté interessert i den tradisjonelle medisinplanten «ayahuasca» (yage) som vokser i Amazonas, og dens potensial for å behandle avhengighetsproblemer. Drikken som lages av planten, blir i Sør-Amerika brukt av sjamaner til å gå inn i transe, og betraktes ellers dels som et medisinsk brygg og dels som en drikk som gir religiøse opplevelser og livsendrende innsikter.

I Norge og Canada er stoffene drikken inneholder oppført på narkotikalisten, og forbudt. Selv om forsøk utført ved University of Victoria og University of British Columbia viste at det kunne være holdepunkter for dr. Matés påstander om at medisinplanten hadde terapeutisk effekt, og forsøkspersonene også viste signifikant fremgang på bestemte parametere, ble Gabor Maté truet med arrestasjon dersom han ikke straks satte en stopper for eksperimentene.  

En holistisk tilnærming

I sitt arbeid fortsetter likevel Maté å argumentere for en holistisk tilnærming til problematikken. Han har selv sett personer med terminaldiagnoser friskne til etter å ha gått dypere inn i og erkjent enheten mellom kropp og sjel, en åndelig enhet som etter Gabor Matés oppfatning strekker seg hinsides de moderne medisinske behandlingsmodellene.

For i det Maté betegner som «the Ecology of Healing», er hovedingrediensen «kraften i den medfølende nysgjerrighet», der all helbredelse begynner med å ta seg av hele den berørte familien.