En dag skal jeg borre ned Ulriken.
Fjellet sperrer for utsikten min. Jeg vet, at på den andre siden av fjellet, ligger Store- og Smålungeren. En pen grønn oase, med koselige turstier med hagebenker og blomster. Ender vralter av gårde. De legger på svøm med elleve smånøster etter seg. Bergenserne har tatt med småbergenserne på tur i sola. I sekkene sine på ryggen ligger det matpakke, og de har flasker med brus til småttisene. Og termos med varm kaffe til seg selv. Hvem skulle ikke ønsket seg dette fra kjøkkenvinduet.
Men som sagt, fjellet står i veien. Det er jo leit, men det er fullt mulig å gjøre noe med problemet. Hvis jeg tar i bruk store mengder med dynamitt, hundretusenvis av lastebillass med stein og flere generasjoner med arbeidsfolk, så skulle dette gå an. Kanskje vil jeg ikke nyte godt av arbeidet i min levetid, men fjellene som omkranser Bergen ville få et åpent rom. Frihet. Ikke så innesperret.
En dag skal jeg borre ned Ulriken.
--
Noen ganger er livet til å holde ut.
Solen skinner så vakkert. Kattene har lagt seg på gresset og nyter solen. Løvet grønnes på trærne. Blomstene har sprunget ut og neier i vinden. Alle liker seg på dager som denne.
Jeg går inn og stenger altandøren. Jeg har dratt ned persiennene.
Registrer din epostadresse