Ketchup-effekt i demensforskningen

– Ketchup-effekten har vel alle hørt om. Plutselig kommer alt på en gang. Litt sånn er det med demensforskningen også nå for tiden, sa Dag Årsland.

Han tok oss gjennom siste nytt på forskningsfronten, utfordringene vi står overfor, og nyheter innen diagnostikk, forebygging og behandling. – De nye demensmedisinene som kommer er et viktig steg på veien, men vi er dessverre ennå langt fra en kur, sier han.  

Bedre screening

Hva kan vi så forvente i årene som kommer? Risikoen for å få demens etter fylte 80 år var synkende i mange år. Men så ser vi en økning fra omkring 2010. Dette er det ikke noe entydig svar på, men antakelsene trekker i retning av at det kan ha en sammenheng med den generelle økningen av overvekt og diabetes i samfunnet.  

Det vi kan regne med, er at antallet personer med demens vil øke i årene som kommer. I 2023 hadde 7 millioner mennesker i Europa en demenssykdom. I 2050 forventes antallet å være doblet. Det legger et stort press på helsevesenet, både med hensyn til faglige og finansielle ressurser.    

Samtidig vil vi få nye medisiner som bremser sykdommen og beskytter hjernecellene, og vi vil få bedre screening gjennom bl.a. studier og programmer som PREDICTOM, en online plattform for tidlig identifisering av personer med risiko for demens. Tidlig identifisering er avgjørende for å kunne bremse utviklingen og iverksette preventive tiltak.  

Hjemmebaserte Alzheimer-blodprøver

– Spørsmålet er på den ene siden hvordan vi skal kunne hjelpe fastlegene til å ta fornuftige beslutninger og på den andre siden hvordan vi skal kunne forebygge, sier Dag Årsland.

– Kognitive tester og blodprøver er gode verktøy for fastlegene, men vi må også gjøre betydelige endringer i hele helsevesenet når det gjelder hvordan vi håndterer personer med kognitiv svikt.

I dag kan blodprøver stille Alzheimer-diagnoser relativt tidlig og med høy grad av presisjon og sikkerhet. Disse er i ferd med å bli godkjent og tilgjengelige. Men vi må undersøke hvordan de fungerer i vanlige kohorter. Hvis de kan brukes av fastleger og som en første screening, er vi allerede kommet et stort skritt videre.

– Det ser ut til at vi vil kunne få hjemmebaserte Alzheimer-blodprøver i løpet av forholdsvis kort tid, sier Dag Årsland. – De er veldig presise, og SESAM ligger helt i front på området. Når det gjelder diagnostiske kriterier, har vi nå biomarkører som kan påvise Alzheimer lenge før symptomene faktisk viser seg.  

Nevronal Synuclein Disorder

En annen metode er Seeding Amplification Assay som med stor grad av sikkerhet gjør det mulig å påvise Alzheimer på grunnlag av spinalvæskeprøver. Det er nå snakk om en ny type sykdom, Nevronal Synuclein Disorder (NSD). – Så når dere hører snakk om denne i tiden som kommer, kan dere si at dere har vært på SESAM-dagene og allerede kjenner til den, sa Dag Årsland spøkefullt.

Så kan man spørre: Unormal synuclein i spinalvæsken, spiller nå det noen rolle? Vel, de som hadde patologien, gikk det litt dårligere med, kunne Årsland fortelle. – Og de som både hadde Alzheimer og unormal synuclein, gikk det enda dårligere med. Så mye taler for at det er noe her.  

Alzheimer vanligere hos kvinner enn menn

Det har lenge vært kjent at Alzheimer er vanligere hos kvinner enn hos menn, og den alminnelige antakelsen er at dette først og fremst er hormonelt betinget og henger sammen med menopausen. SESAM har også gitt sterke bidrag til forskningen på dette området.

– I USA er det gjort studier som viser at østrogen bare er ett element i et større kompleks, sier Dag Årsland. – Hvis FSH (follikkelstimulerende hormon) øker og østrogennivået synker, er man utsatt. Det er denne kombinasjonen som kan knyttes til risiko. Det er bl.a. påvist at FSH-blokkeringer forbedrer kognisjonen hos mus.

Kan vi forebygge demens?

SESAM er det norske FINGER-senteret. FINGER-studien er den første studien i verden som forsøker å vise at livsstilsintervensjoner kan forbedre hjernehelsen og forebygge demens. Studien handler kort fortalt om kosthold, fysisk trening, mental trening, sosial aktivitet og kontroll av hjerte- og metabolsk sykdom – «the usual suspects», så å si.

– Vi har studert mer enn tusen personer i over to år og tenkte at her må det jo finnes noe, sa Dag Årsland. – Men resultatet er lik null. Det betyr at vi må tenke nytt. Konklusjonen er ikke nødvendigvis at vi ikke kan forebygge demens, men bekrefter i hvert fall hvor vanskelig det er å påvise noen effekt av disse tingene i systematiske studier.

Ingen effektiv behandling – ennå

Demens er vanskelig for den som rammes, for de pårørende og for pleiere, og er vanskelig å behandle. Det finnes foreløpig ingen kur. – Vi vet at anti-psykotika i noen tilfeller kan hjelpe, men har dessverre ikke så mye bra å velge mellom ennå, sier forskningsleder Dag Årsland.

– Men det er mye spennende og interessant som foregår!

Dr. Miguel Borda hos SESAM har i en studie vist at blant 200 deltakere med høy inflammasjon, kunne det påvises klar kognitiv forbedring hos dem som brukte kosttilskuddet Medox i et halvt år. I april ble Miguel Borda tildelt en prestisjetung pris i Spania for sin forskning.

Dr. Mark van der Giezen, også tilknyttet SESAM, er ekspert på tarmbakterier, og har påvist at forebyggende livsstilsendringer høyst sannsynlig skjer via bakteriefloraen i tarmen.

Og så kommer det snart nye demensmedisiner. Vi har hatt mange studier, mange ulike produkter og mange medisiner med liten eller ingen effekt. Men nå har to medisiner vist seg å ha effekt. – Det går riktignok stadig nedover med pasientene, sier Årsland, – men langsommere enn det ellers ville ha gjort. Medisinene bremser utviklingen.

Men medisinene kommer også med en god del utfordringer. Foreløpig er kanskje ulempene større enn fordelene, selv om dette nok kommer an på hvem man spør. Det er bare noen få som fyller kriteriene for å få medisinene, som krever intravenøs behandling hver 14. dag, regelmessige kontroller og er svært vanskelige å evaluere. Dessuten er prisen svært høy.

– Det er fantastisk at disse medisinene nå endelig kommer. Men de kommer altså ikke uten en god del utfordringer som vi blir nødt til å løse i fellesskap, sier Dag Årsland, som avrundet med en gladnyhet: – Viagra har faktisk vist seg å ha positiv effekt på Alzheimer.

Les mer om PREDICTOM-studien:
https://www.helse-stavanger.no/en/predictom/predictom-secures-21-million-investment-to-pioneer-early-alzheimers-detection/

Ledende forskningsmiljøer i Norge og England vil finne svar på hva som skjer med hjernen når vi blir eldre. PROTECT-studiet har mer enn 30 000 deltakere og ledes av King`s College London og Exeter University i Storbritannia. Vi trenger 5000 deltakere fra 50 år og oppover!

Les mer om PROTECT Norge:
https://www.protect-norge.no