Den gode alderdommen

Det er en utvikling som Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, SESAM, vil komme i forkjøpet med forskning, faglig tyngde og erfaringsutveksling. Under SESAM-festivalen i mai ble nyvinningen WiseAge introdusert.  

Det er ti år siden SESAM ble etablert av dedikerte fagpersoner. I dag har kompetansesenteret 50 medarbeidere, og SESAM-festivalen er landets største arrangement om og for eldre. Festivalen, som arrangeres i samarbeid med PsykOpp, henvender seg til helsepersonell, forskere, politikere, generelt samfunnsengasjerte mennesker og – selvsagt – eldre. Siktemålet er å styrke forskning og undervisning, nettverksbygging og samhandling innen eldremedisin.

SESAM-konferansen

Eldremedisin omfatter alle de fysiske, psykiske og sosiale aspekter som følger av eller kan oppstå i tilknytning til aldring, alderdom og ved livets slutt. Den årlige konferansen om eldremedisin formidler ny kunnskap innen fagfeltet, gir inspirasjon til arbeidet med eldres helse og er en viktig faglig møteplass.
Temaer som ble behandlet under konferansen 2021 var blant annet demens, pårørendeproblematikk og patologiske tilstander hos eldre knyttet til hjertet og nyrefunksjonen. Publikumskvelden ble i år, som i fjor, arrangert i samarbeid med Stavanger demensforening.  

WiseAge – Del av din visdom!

WiseAge er et relativt nytt forum for brukermedvirkning og samfunnsengasjement. WiseAge-festen torsdag 27. mai ble streamet live fra Sølvberget og kan ses her.
«Vi er stolte av det arbeidet som blir gjort,» sa forsker og senterleder Ingelin Testad, da hun ønsket velkommen. «På SESAM har vi feiret 10-årsjubileum. Og vi har alt begynt å planlegge de neste ti årene.»

‍
WiseAge er organisert i prosjektgrupper og har eget erfaringspanel. Det er Anne Torsvik Henriksen og avtroppende Ane Haugland som har drevet arbeidet fram. Tanken er at WiseAge skal bidra til et aldersvennlig Norge med utgangspunkt i de eldres egen kunnskap og erfaring.

Samfunnsengasjement i en aldrende befolkning

«Engasjement er uansett et godt bidrag til en god alderdom,» sa Gunnar Berge til WiseAge-festens deltakere. Berge (f. 1940) er kjent for de fleste som tidligere stortingsrepresentant og statsråd, og som fagutdannet platearbeider på Rosenberg. Han har jobbet «med han far og di», som konferansier Kjell Inge Torgersen uttrykte det med et lån fra Roalkvams kjente dikt.
Berge snakket kort, men klokt om betydningen av å engasjere seg og være aktiv selv om man blir pensjonist, og viste til at da han selv kom til Stavanger i 1950-årene, så var den gjennomsnittlige levealderen hele tolv år lavere enn hva den er i dag. Det er en både hyggelig og dramatisk utvikling. «Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt,» sa Berge. «Det handler mer om raffinement, om å forbedre de systemene vi har.»

‍
«Inni er vi alltid unge»

Den kjente psykologen, foreleseren og spaltisten Sissel Gran (f. 1951), som blant annet er opphavskvinnen bak uttrykket «tidsklemma», delte også av sin kunnskap og livserfaring. Under WiseAge-festen torsdag samtalte hun med tidligere sykehusprest og daglig leder av Kirkens bymisjon, Arnfinn Fiskå, som nå er tilknyttet SESAM, og på WiseAge-dagen fredag holdt hun et foredrag om aldring i antialdringens tid. Begge eventer kan ses her.
‍

Både samtalen med Fiskå og foredraget tar utgangspunkt i en sentral hendelse i boken «Inni er vi alltid unge» fra 2019. Her skildrer Gran hvordan hun som 67-åring gikk forbi de store vindusflatene i Det Norske Teatret og plutselig så «et glimt av moren min, høy, tynn, med et litt steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet».

Men moren var død for mange år siden. Kvinnen i vinduet var naturligvis Gran selv. Det var en kontrast mellom den hun kjente at hun var og den hun så i speilbildet at hun var. Hun forsto at hun fra nå av tilhørte gruppen «eldre». Men Gran spør om ikke kontakten med «et indre, aldersløst selv» også kan åpne for uventede gleder i alderdommen.

Den tredje alder

Sissel Gran er innom en rekke temaer, blant annet det den britiske historikeren Peter Laslett i 1989 betegnet som «den tredje alder» eller det noen aldersforskere kaller «gammelpuberteten», en livsfase etter fylte 65 år, da man er fri for foreldreforpliktelsene og kan bruke mer tid på seg selv.

Gran er ikke enig i at denne livsfasen bare er frigjørende, og tenker det er en myte at dagens eldre bare dyrker seg og sitt.
«Besteforeldregenerasjonen har veldig mye med barn og barnebarn å gjøre,» sier hun, «de utgjør et slags heimevern for familiene».
I vår tid, da velferden og helsevesenet bidrar til at «den tredje alder» kanskje kan strekke seg over både 20 og 30 år, finnes det en stor gruppe eldre mennesker som ikke har lykkes like godt med å ta vare på seg selv, påpeker Gran. Hun ser det som en økende tendens at «vellykkede eldre» ser ned på eldre som har latt seg forfalle.
«Dette er kanskje den mest utbredte formen for alderisme i våre dager,» sier Gran.

På den andre siden kan vi vel ikke helt utelukke tilfeldighetenes spill. Den tredje alder sammenfaller med «reparasjonsalderen». Noen har fra naturens side vært heldigere med kortene de har fått utdelt. Men den gode alderdommen beror nok ikke bare på flaks. Heller ikke om man blir 110 år gammel.