Cullberg-brødrene - Schizo­freni, kunst og psyki­atri

Den svenske psykiateren Johan Cullberg (1934–) er kjent både som forfatter og kliniker. Han er en anerkjent fagmann som aldri har lagt skjul på sitt meget personlige forhold til psykiatrien (Cullberg, 2007). Hans storebror, kunstneren Erland Cullberg (1931– 2012) er anerkjent for sin kunst og la aldri skjul på at han hadde  «snev av schizofreni» (Cullberg & Cullberg, 2008). En tredje bror, kunsthistorikeren Staffan Cullberg (1937–), gir i boken han utga med bror Johan et gripende bilde av Erland som kunstner.

Oppveksten

Johan,  Erland og Staffan vokste opp i et velstående hjem. Faren Jon Cullberg (1895–1983) var biskop i Västerås og professor i teologi. Moren Eva (1903–1962) var engasjert i ulike former for humanitært arbeid. Hun hadde drømt om å utdanne seg innen medisin, men ble hustru for sin ambisiøse og vellykkede mann. Forholdet mellom moren og faren var i perioder utfordrende. Faren var konservativ teologisk. Han hadde vært med i den konservative student­foreningen Heimdal som forsøkte å forhindre at jødiske flyktninger fikk komme til Sverige.

I sin biografi redegjør Johan Cullberg for oppveksten. Både han og brødrene vokste opp under de samme forholdene. For psykoanalytikeren ga oppvekstens mange utfordringer viktige ledetråder for å forstå den senere utviklingen. En av gåtene han selv reflekterer over i boken er hvorfor Erland ble schizofren, mens han selv og broren fikk en annen utvikling.  De tre brødrene kom fra samme sted, og var både like og ulike:

Han som måtte male

Erland Cullberg var klassisk skolert og hadde stor trang til å male. Han malte ut sitt kaos i sterke farger og fikk stor anerkjennelse, men var ingen lett mann. Rundt ham var det farger på husveggen, på vinduene og lerretene (Cullberg & Cullberg, 2008). Det han selv kalte for en «psykisk forkjølelse» eller «et snev av schizofreni» var for andre en alvorlig psykisk lidelse. Selv i sine beste perioder hadde Erland behov for en eller annen form for oppfølging og støtte fra sine omgivelser.

Kunsthistorikeren

Staffan Cullberg er en sentral svensk kunsthistoriker. Han var sjef for den svenske statens kunstråd frem til 2003. Boken han ga ut sammen med Erland, «Färgen och hela härligheten», ble hans mest berømte utgivelse. Arbeidet hans som kunsthistoriker dreier seg mye om fortolkningen av kunstneres kreativitet og ikke minst brorens unike talent og psykiske lidelse.

Psykiateren

I sine memoarer «Mitt psykiatriske liv» beskriver Johan Cullberg både sin egen psykiatriske karriere og forholdet til den sterkt hjelpetrengende, men også kreative og meget anerkjente kunstneren Erland. Det er en historie som begynner med barndomsopplevelser og oppvekst, og som utvikler seg videre til den skrekkfylte, traumatiske inn­leggelsen av den schizofrene broren. Den første inn­leggelsen skjedde Lucianatten 1956. Johan studerte medisin og hadde vært på studentfest. Da han kom hjem møtte han sin bror Erland i porten til bygården der han hadde hybel. Det var rundt midnatt, og han fikk broren akutt­innlagt. Resten av livet grubler han over de brutale konse­kvensene i behandlingen, og om det var rett å tvangs­innlegge broren.

Behandlingsapparatet på femtitallet var, sett med våre øyne, primitivt og brutalt. Johan Cullberg gir et usminket bilde. Han forteller om medikamentering med medi­siner som for lengst er ute av bruk, elektrosjokk, brutal, trau­ma­tiserende behandling og omfattende bivirkninger. Han forteller om behandlingen hans egen bror fikk og inn­leg­gelsen han selv tok initiativ til. Johan Cullberg beskriver det som er reise fra å være maktesløs pårørende til å være potent aktør. Han skriver at det forholdet han har hatt til psykiatrien alltid har hatt et element av lidenskap.

«Han beskriver skaperkriser, leter etter kreativiteten og røttene til galskapen. Familiens gåter ligger i skyggene hele tiden.»

Selvransakelsen

Erland Cullberg opplevde psykiatrien som avansert mishandling. Broren Johan opplevde den som forsteinet og mente at det måtte tas et grunnleggende oppgjør med femti- og sekstitallets psykiatri. Han og hans generasjon utdannet seg i psykoanalyse og psykoterapi, og trodde de kunne forandre pasientenes tilværelse ved sosialpsykiatri. Johan konkluderte derimot med at det ikke var fullt så enkelt.

Da Johan Cullberg kom med sin biografi var det femti år siden broren ble tvangsinnlagt. Erland hadde fremdeles store psykiske problemer, og hadde i tillegg fått Parkinson. Johan Cullberg skrev i biografien at det var umulig å avgjøre hvor mye av problemene til Erland som var resultater av behandlingsskader, og hva som skyldtes sykdommen. Med sykdommen sikter han til schizofrenien. Med behand­lings­skader sikter han til traumer og bivirkninger fra psykiatrisk behandling. På bakgrunn av sine personlige og sine kliniske erfaringer understreker han at schizofreni er en diagnose som ofte skjuler mer enn den synliggjør.

Dynamisk psykiatri

I Norge er Johan Cullberg kjent for sin bok «Dynamisk Psykiatri». Boken har blitt en klassiker som mange helse- og sosial­arbeidere har hatt som grunnbok i psykiatri. Cullberg mener hans dynamiske utdanning har gjort ham til en mer observant og effektiv psykiater enn han hadde vært uten den psykoanalytiske referanserammen. Han mener også at denne tilnærmingen har hjulpet ham til å forstå hvilke pasienter som får best hjelp av innsiktsorientert, kognitiv eller medisinske behandlingsmetoder. Det har også hjulpet ham i hvordan han praktiserer den vanligste og viktigste formen som han mener er støttende behandling (Cullberg,2007:232). Han beklager sterkt de monopolistiske tendenser som finnes innen mange retninger av psykiatrien (Cullberg,2007:234).

Skaperkriser

Flere av Johan Cullbergs bøker viser en lignende søkning i kjente kulturpersonligheters liv (Cullberg 2004 & 1992).  Han beskriver skaperkriser, leter etter kreativiteten og røttene til galskapen. Familiens gåter ligger i skyggene hele tiden, og han legger ikke skjul på det i bøkene. Han er dypt personlig berørt av denne søkningen og han har ingen illusjoner om at vi har funnet de endelige behand­lings­messige svarene. Cullberg presenterer ikke kunnskap som noe statisk, men som en søken der vi stadig lærer noe nytt og får inn nye kliniske data.

Psykiatriens historie inneholder mange mørke kapitler, men også mye idealistisk søken etter å hjelpe. På veien mot å finne løsninger og behandlingsmåter har det vært mange blindveier. Det har også vært mye menneskelig svakhet og grov utnyttelse av psykiatrien for å oppnå egne fordeler. Johan trekker frem eksempler i verkene sine. Et av dem var den kjente svenske forfatteren Hjalmar Söderberg som fikk innlagt sin ektefelle inn på psykiatrisk sykehus. Det skjedde i samarbeid mellom forfatterens forlegger og datidens mest kjente svenske psykiater. Hustruen var ikke sinnssyk, men forsøkte å motsette seg at den kjente forfatteren skilte seg fra henne. Han utnyttet sin sosiale posisjon og brukte psykiatrien som et våpen mot henne. Det er Johan Cullbergs fortjeneste at historien ble kjent, og at den er satt i perspektiv.

Erland, Staffan og Johan

Både Erland og Johan var praktiske utøvere av sine yrker. De hadde en felles plattform i sin barndom, sin søken, kreativitet og en sterk lidenskap for sine yrker. Erland var kritisk til opptråkkede stier i kunsten og fant sin egen vei. Johan er kritisk til mange av psykiatriens tradisjoner og behandlingsmetoder. Han fant sin egen vei og har vært en viktig bidragsyter til utviklingen av sitt eget fag. Staffan bygde sin kunsthistoriske karriere på leting etter de samme mysterier som Johan forsøkte å fortolke psykiatrisk.

Litteratur:

Cullberg, Johan (2012). En diktares kompost: Om Gunnar Eklöf. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (2007). Mitt psykiatriske liv. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (2004) Gustaf Fröding och kärleken: en psykologisk och psykiatrisk studie. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (2000). Psykoser: ett humanistisk och biologisk perspektiv. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (1992). Skaparkriser: Strindbergs inferno och Dagermans. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (1984). Dynamisk psykiatri i teori och praktik. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (1975). Kris och utveckling: en psykoanalytisk och socialpsykiatrisk studie. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Johan (1971). Det psykiske traumat: om kristeori och krigspsykoterapi. Stockholm: Natur och Kultur.

Cullberg, Staffan & Cullberg, Erland (2008). Färgen och hela härligheten: Erland Cullberg. Stockholm: Carlssons.