Depresjon hos eldre – den oversette sykdommen

Depresjon er en av verdens mest utbredte sykdommer. Den rammer også eldre, i stort omfang, til og med, og forfatterne ønsker å spre kunnskap slik at lidelse kan oppdages og behandles best mulig. Men mekanismene hos deprimerte eldre er gjerne annerledes enn hos unge og voksne, ofte nært knyttet til kronisk kroppslig sykdom og tap av evnen til å styre over seg selv.

Uansett hvor i verden man har gjort undersøkelser, finner man at mange eldre får depresjon for første gang i livet i selve alderdommen. De kan bli friske igjen. De kan få tilbakefall, eller havne i en stadig nedadgående spiral. Om dette skriver Engedal og Hanevold Bjørkløf i boken «Depresjon hos eldre». Den er formulert som folkeopplysning, i et enkelt språk og rettet mot et bredt publikum, både dem som er opp i årene, deres nærmeste og helsepersonell.

• Depresjon hos eldre, gjerne dem fra 75–80 års alder, blir oversett. Man tenker at hun eller han er jo blitt gammel, er blitt alene, har så få venner igjen, og at tristheten er naturlig. Men det er ikke en naturlig reaksjon, og ofte skyldes den at eldre mister funksjonsevnen. Den eldre kan kanskje ikke gå sin faste tur lenger, slik hun alltid har vært i stand til. Så grubler hun over det, graver seg ned i tankene. Depresjon utløses like gjerne av fysisk sykdom som av ensomhet, sier Engedal.

Tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede hos eldre kan bety depresjon, peker forfatterne på. Men sjelden stilles riktig diagnose. Mange eldre vet heller ikke selv at de har en depresjon, eller de blir ikke forstått i sine møter med hjelpeapparatet, selv om de lever med en tilstand som kan forebygges og behandles.

• Det viktigste for oss med denne boken er å øke oppmerksomheten rundt tilstanden. For 30 år siden tenkte folk at demens rett og slett tilhører alderdommen. I dag vet vi mer. Men depresjon rammer faktisk flere enn demens (hver femte person i Norge over 65 år), og det er mulig å bli bra igjen. Hvis ikke har lidelsen en tendens til å komme tilbake eller bli kronifisert, sier Engedal.

Så det gjelder å se tegnene, hindre at depresjon går under radaren, og gi rett behandling, slik at de eldre bedrer livskvaliteten.

• Vi vil gjerne formidle at det ikke er piller som hjelper. Vi må finne grunnårsaken til depresjonen. Er det funksjonssvikt, er det for eksempel at hun eller han ikke kan gå tur lenger, må vi gjøre noe med det. Og den eldre må være med, vi må starte rolig og ta det derfra. Begynne med en bitteliten tur, så den eldre kan få selvtillit. Så må noen følge dette opp over tid. Det kan være hvem som helst som gjør det, nesten. Er problemet ensomhet, og man har et godt sosialt nettverk i familien, begynner vi der. Er ikke det tilfellet, kan den kommunale hjelpetjenesten bidra. I alvorlige tilfeller kan hjelpen komme gjennom fastlegen. Vi må bygge opp selvtilliten hos eldre, så de tenker positivt, at dette får de til.  
• Hva betyr covid-19 for eldres sinnstilstand?
• Den er en negativ faktor for oss som er eldre, jeg nærmer meg selv 75. De aller fleste som dør tilhører de aller eldste. Det fører til at vi distanserer oss mer sosialt enn vi burde. Særlig for dem som er 80 pluss og uten familie nær seg, har dette negativ effekt.
• Er det kunnskap eller prioriteringer som står i veien for å hjelpe deprimerte eldre?
• Kunnskap. Hvis folk får vite at mange eldre sliter, at dette er en sykdomstilstand, kan vi få til å prioritere slik at vi kan gi hjelp, sier Engedal.

‍