– Mobbing på dagsordenen er viktigere enn noensinne

– Mobbing er et problem vi aldri kan bli ferdige med. Det kommer nye barn og unge til hver eneste dag, og vi må innse at faren for mobbing alltid vil være til stede. Så lenge det er flere i en gruppe, vil det alltid være en viss sjanse for at det utvikles destruktive gruppeprosesser. Vi må hele tiden jobbe med å skape trygge rom for barn å vokse opp i, både i barnehagen, på skolen, hjemme og på fritiden, sier Rune Flaaten Bjørk.
Han har inntil nylig jobbet med forebyggende psykisk helsearbeid med barn, ungdom og familier i Bærum kommune. Han er nå i gang med et doktorgradsprosjekt om forebyggende foreldrearbeid ved Universitetet i Oslo.
– Vi skal starte et gruppetilbud for foreldre. Målet er å lære dem å bli flinkere til å forstå barns følelser, forteller han.

‍
Foregår i det skjulte

I kommunen ble han ofte kontaktet av familier som hadde ulike utfordringer med barna sine. Barna kunne være lei seg, sinte, nedstemte eller de gruet seg for å gå på skolen. Ofte dreide det seg om mobbeproblemer og mangel på venner.  

‍
– Når det gjelder mobbing handler det om å sette ord på det som skjer og snakke om hva som kan være til hjelp. Noen foreldre vil straks sette i gang mange tiltak på skolen eller i barnehagen. Det er ikke alltid det ungene vil. De ønsker ikke at det skal bli oppstyr rundt dem. Det viktigste er å lytte, la dem prate, og støtte dem på at det som skjer ikke er all right.
For å komme videre er det viktig med godt samarbeid mellom familien og skolen eller barnehagen. Av og til skylder foreldrene på skolen, mens skolen skylder på foreldrene. Da kan det utvikles uheldige samarbeidsrelasjoner.
– Det er imidlertid udiskutabelt skolens og barnehagens ansvar å ta godt vare på barna så lenge de er der. Som profesjonell part bør de vite det, understreker han og fortsetter:
– Skolegården og barnehagens uteområde er en arena for fri utfoldelse. Ustrukturert lek uten oppsyn kan gi grobunn for lek og kreativitet, men også for negative handlinger.
Mye av mobbingen foregår i det skjulte, og det kan være vanskelig for de voksne å fange den opp. Det sier seg selv at det er lettere å oppdage mobbing i en liten gruppe enn i en større. Større voksentetthet vil opplagt være en fordel.
– Den som blir mobbet vegrer seg ofte for å fortelle om det. Først i samtaler med direkte spørsmål kan det komme for en dag.

‍
Tydelig klasseromsledelse

I 2011 skrev daværende redaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende kronikken «Lærer Bjørndals metode». Eilertsens historie handler om hvordan læreren hennes fikk klassens populære vennegjeng til å bekjempe mobbing. Han viste til at ingen hadde større makt i klassen enn akkurat dem. En makt de kunne bruke til annet enn å sole seg i, nemlig
til å hindre at andre ble plaget og herjet med.
– Det er et godt eksempel på tydelig klasseromsledelse.

«Det er imidlertid udiskutabelt skolens og barnehagens ansvar å ta godt vare på barna så lenge de er der.»

‍
Flaaten Bjørk ble selv utsatt for mobbing på ung doms-skolen. Psykologen er i dag en ivrig blogger, og skriver blant annet om sine erfaringer som kommune psykolog. I bloggi nnlegget «Stå opp for de tause» skriver han at det dessverre finnes noen veldig få lærere som velger å ikke like elevene sine like mye.
– I fjor hørte jeg et foredrag av Alexander i Forand rings-fabrikken. Han snakket om det å jobbe med kjærlighet. De som fremkaller minst kjærlighet, trenger det mest. De barna som er vanskeligst å like, er de som trenger det mest.
– Det er for lengst slått fast at mobbing er den største risiko faktoren for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer. Barn trenger trygge arenaer å vokse på. Og det er viktigere enn noensinne at vi har mobbing på dags ordenen kontinuerlig. Derfor er det fint at det kommer opp erstatningssaker slik at kommunene blir tvunget til å gjøre noe med det, sier Flaaten Bjørk.

‍