Veien tilbake til skolen

Mamma kjører henne. I bilen hylerog skriker hun. Noen ganger slår hun mamma også. Dette vil hun ikke. Orker ikke. Orker egentlig ingenting for tiden.

Hun var aktiv innen friidrett, varsosial, hadde ikke spesielt mye fravær og var flink på skolen.Skoleåret gikk. Det ble påskefeire og langfri. Like før skolestart fikk hun omgangssyke og var hjemme. En uke senere var hun fortsatt ikke tilbake på skolen. Etter nok enuke, ble jenta etterlyst av læreren.

Historien fortelles av en tilfeldiglærer på en helt tilfeldig valgt ungdomsskole. Men eksempelet er langtfra unikt; en jente midt i ungdomsskolealder slutter å komme påskolen. Den onde sirkelen er igang, det sosiale livet forsvinner, og fellesopplevelser med venninnene blir borte. Det blir verre. Jenta blir mer ogmer innadvendt, gråter mye og har det tøft. Mammavet ikke hva hun skal gjøre.

Eksemplene er mange. Gutter som begynner å skulke, oppgitte foreldresom lar dem være hjemme, ensomme mødre som gjerne vil ha selskap.

Ofte er det verken tegn på mistrivsel eller mobbing  i forkant. Redningen kan være å hente elevene hjemme. Noen hentes med taxi, andre blir hentet av ansatte ved skolen. På den måten må de møte opp. – Jeg orker ikke mer. Ikke plag meg.

Det er svarene lærere og foreldre får av disse ungdommene. Selvtilliten forsvinner. Ingenting er gøy.

Tilbake til jenta. Hun skal på utredning i barne- og ungdomspsykiatrien. Ventetiden er tre måneder. Imens blir dagene hardere og hardere. Læreren har henne alltid i tankene og er bekymret. Det samme er vennene, som fortsatt dukker opp på døra av og til.

 –  I ungdomsundersøkelsen "Ung" som nylig kom ut går det fram at barn og unge opplever mye press på mangefronter. Pressetøker i tiendetrinn i forbindelse med overgangen til videregående, med blant annet bekymring for karakterer. Det er også en «peak» på slutten av ungdomsskolen, sier leder for konsultasjonsteamet ved PPT, HegeVigran.

SÅRBARE I OVERGANGER

Foruten Vigran sitter ogsårådgiverne Thor Brunvær og Elin Sollirundt et bordi PPT sine lokaler på Hillevåg.De utgjør halvparten av teamet, og Psykopp Nytt er nysgjerrig på hvordan de jobber oghvilke erfaringer de har gjort seg.

–  Skolevegring oppstår i hele skoleløpet, men det er nok en spesiell sårbarhet i forbindelse med overganger. Da blir det skifte av lærere, nye krav og andrekrav, og et stadig større fokus på kropp og utseende, sier Brunvær.

PASSER IKKE INN

En fellesnevner for barn og unge som velger bort skole er følelsen av å ikke strekke til.

– Mange sliter med at de ikke passerinn i det sosiale miljøet, at de ikke har et godt nettverk. Når du møter opp på skolen med en følelse av at du ikke hører til, og at du ikke har venner, så er det ikke lett, sier Brunvær.

Solli på peker at det ikke nødvendigvis er typisk skolesvake elever det handler om.

– Det kan være elever som er skoleflinke, men som ikke får det helt til sosialt. Det er gjerne barn som er litt engstelige, barn som gruer seg til ting. Kanskje det har vært med dem helt siden barnehagen. De trenger tid på å bli trygge i situasjoner, og de trenger oppfølging, sier hun.

FLYKTER INN I DATASPILL

Vigran påpeker at datamaskiner tilbyr en enkel fluktmulighet.

–   Ungdom i dag er egentlig mer skikkelige enn før. De henger ikke rundt og driver hærverk. Vi vet i større grad hvor de er, ofte hjemme. De er kanskje like sosiale, men de er det på nett. Dersom de ikke mestrer den sosiale verden der ute, så kan de gå inn i spillverdenen. Noen, spesielt gutter, kan bli svært gode på enkelte spill. De kommer på et høyt nivå, og bruker mye tankevirksomhet på neste nivå. Dermed blir det vanskelig å konsentrere seg om skolehverdagen her og nå, sier hun.

INFORMASJON PÅ BORDET

Som navnet sier jobber teamet etteren konsultasjonsmodell. Skole, foreldre og eventuelt eleven, dersom vedkommende ønsker det, blir invitert inn til et møte. Teamet forsøker å få en så god innsikt i situasjonen som mulig: Når startet problemene? Hva tenker de selv om årsaker? Hva har allerede blitt gjort for å forsøke å løse fraværsproblemet? Finnes det et mønster, for eksempel at det er enkelte fagsom er ekstra problematiske?

«Det handler ikke nødvendigvis om typisk skolesvake elever.» 

– Dersom vi skal blinke ut noen fag, så er det gymnastikk og matematikk. Dette er typiske prestasjonsfag der du blir avkledd med en gang du ikke får det til, sier Vigran, og Solli legger til:

– Det er også vanskelig for mange å stå foran klassen og gjøre framføringer.

OPPRETTHOLD FORVENTNINGENE

Det at konsultasjonstjenesten er et lavterskeltilbud betyr at ingen er henvist til PPT. Det er foreldre og skolesom tar kontakt, og kan så forvente å bli innkalt til et møte i løpet av to til fire uker. Teamet har konsultasjoner hver onsdag. De tre rådgiverne skisserer typiske tiltak både for foreldrene hjemme, og for lærerne på skolen.

– Selv om det er et mønster av fravær, er det viktig å opprettholde forventningen om at elevenskal komme seg på skolen. Samtidig skal foreldrene anerkjenne at eleven har det vanskelig, og for eksempel si at: «Vi skjønner, og vi skal hjelpe deg, men da må du gå på skolen», sier Vigran.

Solli sier videre at det enkelteganger kan være fruktbart at noen fra skolen faktisk kommer hjem og får eleven avgårde. Dette er et ganske sterkt virkemiddel, og kan ha to heldige effekter:

– Eleven opplever at han eller hun er ønsket, men for noen, kanskje spesielt gutter, er det ikke greit i det hele tatt. Da velger de heller å gå på skolen, sier hun.

 GRENSESETTING

Rådgiverne treffer ofte foreldre som har problemer med grensesetting, og at det har fått pågå over tid.

–  Når det gjelder dataspillkan enkelte sitte til langt utpå natten. Kanskje det da er en ide å koble fra nettet? Det handler om å ta tilbake kontrollen, helst før det har gått altfor langt, sier Solli, og Vigran fortsetter: 

–   Foreldrene må ofte være villige til å gå inn i endringsprosesser selv. Det kan være snakk om forsiktige elever, som også har forsiktige foreldre som er litt for opptatt av å beskytte barna sine. De kan si at du skal få slippe å gjøre det du synes er vanskelig. Det er imidlertid ikke et godt mønster – alle må utfordre seg på områder som er vanskelige.

OFTEST TILTAK PÅ SKOLEN

De tre påpeker at de fleste tiltakene som blir foreslått handler om skolen, og kontaktlæreren er naturlig nok en sentral person her.

–  Noen elever anbefaler vi kortere skoledager for. For noen er det best å komme etter at det har ringt inn, og for andre er det fint å få gå på et eget grupperom, sier Vigran.

Brunvær påpeker at kravene i enkelte fag må justeres ned for enkelte elever, slik at stressnivået på den måten kan justeres ned. Å slippe framføringer kan også bidra til å dempe stresset.

De tre rådgiverne opplever at tiltakene de foreslår ofte virker positivt.

–  Jeg vil si at i godt over halvparten av tilfellene så erdette hensiktsmessig, anslår Brunvær.

–   Noen ganger er det en fin vekker for elevene bare det at så mange voksne har snakket om dem, sier Vigran.

‍

‍