Ikke stol på følelsene dine

Er dette virkelig et godt råd å gi til folk? Bør vi ikke stole på følelsene våre? Nei, jeg tror ikke det. De kan lure oss trill rundt. Jeg advarer ikke mot at vi lytter til følelsene og blir god til å gjenkjenne dem: Nå er jeg sint, glad, lei meg, sjalu, forvirret osv. Vi kan bare ikke stole på dem. Hva er følelser? Emosjoner er indre opplevelser som ledsages av en rekke fysiologiske reaksjoner, et spesielt ansiktsuttrykk, og de skal være tverrkulturelle. En glad kineser ligner på en glad masai, og en sint nordmann på en sint svenske, selv om de atferdsmessige uttrykkene for følelsene kan variere enormt fra kultur til kultur. De vanligste følelsene er glede, nedstemthet, redsel, sinne, sjalusi, skam, forvirring, overraskelse og avsky. Hvordan ville det ta seg ut om du valgte å stole på følelsene dine? La oss si at du er en 25 år gammel mann og svært sjalu på din kjæreste. Kan du stole på sjalusien din? Bør du tenke som så: «Jeg har det så vondt inni meg. Det går ikke an å ha det så vondt uten at hun driver med noe! Ingen røk uten ild!» Nei, du kan selvfølgelig være helt på jordet med din sjalusi. Men hva hvis vi blir redd? Er ikke angsten et sikkert tegn på at vi er i fare? Nei. Dersom vi tolker en situasjon som farlig, vil binyrene reagere med umiddelbar adrenalinproduksjon. Binyrene sjekker ikke om vi har tolket rett. Det er altså et filter mellom virkeligheten og våre følelser, og det er våre holdninger og tanker. Man kan altså bli kjemperedd uten å være i fare. Det man kan stole på dersom man blir redd, er at man har tolket et eller annet, en situasjon, et fysisk symptom eller en tanke, som farlig eller truende. Men om denne tolkningen er realitetsorientert, sann, fornuftig eller hensiktsmessig, må man sjekke.

Rådet om ikke å stole på sine følelser gjelder særlig dersom man er inne i en fase av livet hvor man er i en endringsprosess. Alt er ikke like bra. Dersom man derimot er inne i en såkalt flytfase, er det annerledes. I perioder hvor man føler seg topp, økonomien er sikker og god, alle relasjoner på jobb og hjemme er gode og været er bra, da kan man bare surfe på denne medgangsbølgen og nyte livet. Da behøver man ikke problematisere noe som helst. Jeg snakket med en kvinne som var inne i en slik fase av livet, og hun lurte på om hun ikke burde katastrofetenke litt, slik at hun holdt seg i form når det gjaldt problemløsning. Jeg tror ikke det er lurt. Slike faser som dette skal man bare nyte. De er sjeldne, og man kan være sikker på at det går over. Bare slapp helt av!  

En viktig grunn til å være skeptisk til sine følelser, er at de i seg selv er sterkt tanke- og følelsesstyrende. Å være nedstemt eller deprimert kan sammenlignes med å ha på seg depressive briller. Man ser verden med pessimisme, og tolker den deretter. Dette gjelder uavhengig av om depresjonen er velplassert, godt realitetsorientert eller for det meste bygger på misforståelser og en negativ grunnstemning. Selv om man er nedstemt med god grunn, kan man altså på grunn av depresjonen i seg selv grave seg ytterligere ned og bli usigelig trett, oppgitt og fortvilet. Å ha litt distanse til sine følelser kan fremme nøkternhet og dempe de verste utslagene og konsekvensene av dem. En følelse vil dessuten ofte virke selvforsterkende. Dette gjelder alle følelser, også sjalusi, sinne, angst og glede. De er alle briller med forskjellig styrke og valør. Noen gjør oss nærsynte, andre svartsynte, mens noen altså gjør at verden virker rosenrød.

Selv om jeg anbefaler folk ikke å stole på følelsene sine, så gjør jeg et unntak for gleden. Det er den eneste helt positive følelsen, og den kan man velge å stole på uten at det gjør så mye. Dersom du for eksempel våkner 30 % glad en morgen, kan du velge å stole på denne følelsen. Da får du en fin formiddag. Du behøver ikke være så skeptisk og distansert i forhold til gleden. Men hvis det så viser seg om ettermiddagen at hele gleden var en stor misforståelse, totalt uten rot i virkeligheten? Er det da en stor tabbe at du lot deg rive med av gleden? Nei. Da har du i hvert fall hatt den gleden, så lenge det varte. Og livet er vel ikke bedre enn at vi må ta de gledene vi kan få? Da er det verre med de negative følelsene. Dersom du stoler på disse uten å vurdere dem, kan du komme til å ta mange sorger på forskudd. Hvis katastrofen uteblir, jaja, så har du i hvert fall hatt den sorgen. Er det slik du vil ha det?

Hva med magefølelsen, skal vi ikke stole på den heller? Det kommer an på. Magefølelsen er ikke en emosjon, den er ingen vanlig følelse. Den er det samme som intuisjon, som går ut på at man uten å reflektere så mye bare vet hva man vil gjøre eller velge i en konkret situasjon. Man kjenner det på seg, det er en slags indre overbevisning som man ikke nødvendigvis kan forklare så godt. Intuisjon er så vidt jeg kan forstå, et videre begrep enn en følelse. Den har innebygget i seg alt det vi hittil har erfart i livet, alt vi har tenkt og vurdert, og den farges av våre grunnholdninger. Dersom man er god på intuisjon, det vil si at man har tatt en rekke intuitive avgjørelser, og det gang på gang viser seg at dette er gode og kloke valg som er til hjelp for en selv og andre, så kan man tillate seg å stole på intuisjonen sin. Dersom man på den annen side har erfart at svært mange av de intuitive avgjørelsene man har tatt, bare førte til rot og tull, ville jeg vært svært skeptisk.

‍

‍

‍