Marianne Hansen (40) krøller de tatoverte fingrene rundt den rykende tekoppen. På pekefingeren står det «Hysj», men Marianne har ikke tenkt å være stille. Det er hun ferdig med. Nå passer teksten på den sennepsgule T-skjorta bedre til livsstilen hennes: «Proud of me».
Når Nasjonal selvmordsforebyggings konferanse går av stabelen i begynnelsen av april er hun en av foredragsholderne.
En sterk historie
-Jeg skal fortelle en sterk historie, og jeg kommer ikke til å pakke det inn i silkepapir. Dere får den brutale sannheten. Etterpå vil det være mulig å prate med meg eller en av lærerne her.
Marianne står foran et tredvetalls ungdommer i aulaen på Bergeland videregående skole i Stavanger. Læreren ber elevene finne roen, legge bort mobiltelefonene.
-Jeg vet ikke hvordan dere har det hjemme, men jeg hadde det ikke greit.
Det er en hjerteskjærende historie hun forteller. Den handler om en liten ulykkelige jente med en vanskelig oppvekst, som sluttet å smile den dagen hun som 9-åring ble voldtatt, som ble gravid da hun var 17 år, men som mistet barnet. Om en ung kvinne som levde mange år i et forhold som tok fra henne all selvtillit, som gjorde henne usynlig, fargeløs og redd. Hun forteller om selvmordsforsøk, innleggelser på psykiatrisk avdeling og selvskading. Når hun er ferdig er det dørgende stille i salen. Ingen fikler med mobiltelefonen, ingen prater med sidemannen.
-Spørsmål? sier Marianne.
En hånd kommer forsiktig opp i været på en av de bakerste benkene. En ung kvinne rensker halsen.
-Hvordan klarer du å fortelle alt dette uten å gråte?
Brenner for åpenhet
I dag bruker Marianne sine erfaringer til å hjelpe andre som har det vanskelig gjennom ulike verv som styremedlem og likeperson i Bipolarforeningen, samt frivillig arbeid i foreningen LMSO. I tillegg sitter hun som brukerrepresentant for Mental Helse ved SUS og driver eget firma som foredragsholder.
-Drivkraften ligger i tanken om å låne vekk min stemme til de som ikke tør bruke sin egen ennå, sier hun engasjert.
Og fortsetter.
-Jeg brenner for å skape en åpenhetsrevolusjon om psykisk sykdom, selvmord og selvskading, og jeg bruker mine dyrekjøpte erfaringer til å hjelpe andre. Slik blir ikke alt det vonde i livet mitt forgjeves. Det er en god tanke, at alle traumene kan brukes til noe, sier Marianne som har diagnosen bipolar. I den forbindelse er det en ting hun gjerne vil påpeke.
-Jeg er ikke bipolar. Jeg har bipolar lidelse, men jeg er Marianne.
Selvmordsforsøk
-Flere ganger i livet har dødslengselen min vært stor og altoppslukende. Jeg har prøvd å ta livet mitt flere ganger. Første gang var jeg 14 år. Jeg drakk meg full og la meg i snøen for å dø, men noen oppdaget meg og ringte etter ambulanse, sier trebarnsmoren.
-Like etter skilsmissen var jeg så langt nede at jeg flere ganger hadde lyst til å kjøre bilen av veien. Hver gang var det tanken på barna mine som stoppet meg, sier Marianne som i dag lever et godt liv med ny mann, tre egne barn og et bonusbarn.
-Det har vært en lang prosess. Jeg har lagt meg selv inn flere ganger. Først og fremst av hensyn til barna. Jeg er 95 prosent ufør, og har fortsatt tilgang til en brukerstyrt seng på Varatun distriktspsykiatriske om livet skulle bli vanskelig igjen, sier Marianne og forteller at et besøk i en butikk med vintagekjoler ble et vendepunkt i livet hennes.
- Et vanskelig ekteskap og psykisk sykdom hadde tatt fra meg all livsgnist og selvtillit. Det var ingen farge i livet mitt. Det var grått og trist. Både utenpå og inni. I kjolebutikken fant jeg 50-tallskjoler i glade farger og strutteskjørt. Jeg falt fullstendig for stilen. Endelig kunne jeg blomstre, jeg kunne slippe fargene i meg fri. Etter hvert ble jeg en del av det voksende pinup-miljøet i Norge, som for øvrig handler om mye mer enn sminke og mote. Det handler om å ha tro på seg selv, om å finne sin indre styrke. For meg handlet det først og fremst om å finne tilbake til meg selv, sier Marianne som i fjor sommer ble kåret til Årets Pinup.
-Jeg vant ikke på grunn av utseende mitt, men fordi jeg endelig hadde funnet meg selv. Det ligger mye skjønnhet i det.
SELVMORD: Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som en aktiv, villet handling som fører til døden. Årsakene til selvmord er komplekse og resultat av ulike faktorer. Internasjonal forskning viser at de viktigste risikofaktorene for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for eksempel depresjon.
Registrer din epostadresse
• I 2016 var det 614 selvmord i Norge (13,4 per 100 000 innbyggere over 10 år). Av disse var 418 menn og 196 kvinner. Det tilsvarer en rate på 18,2 for menn og 8,6 for kvinner per 100 000 (FHI og SSB).
• Selvmord var årsak til omtrent 35 % av alle dødsfall blant unge mennesker i aldersgruppen 15–24 år. Det betyr at selvmord var den nest hyppigste dødsårsaken i den aldersgruppen dette året.
• 338 personer døde av selvmord i aldersgruppen 35–64 år. Det var også 35 selvmord (19 menn og 16 kvinner) blant unge under 20 år og 22 selvmord blant eldre 80 år og over.
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging.
• I 2016 var det 614 selvmord i Norge (13,4 per 100 000 innbyggere over 10 år). Av disse var 418 menn og 196 kvinner. Det tilsvarer en rate på 18,2 for menn og 8,6 for kvinner per 100 000 (FHI og SSB).
• Selvmord var årsak til omtrent 35 % av alle dødsfall blant unge mennesker i aldersgruppen 15–24 år. Det betyr at selvmord var den nest hyppigste dødsårsaken i den aldersgruppen dette året.
• 338 personer døde av selvmord i aldersgruppen 35–64 år. Det var også 35 selvmord (19 menn og 16 kvinner) blant unge under 20 år og 22 selvmord blant eldre 80 år og over.
Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging.
Registrer din epostadresse
