-Vi gjør mye, men kan gjøre mer

-Det gjør inntrykk å høre en 13-åring si at livet er for tungt å bære, sier fagleder Vigdis Fredheim ved Akuttambulant Ungdomsteam i Helse Stavanger. Hun er en av arrangørene til årets nasjonale  selvmordskonferanse i Stavanger i april.

Optimist

Selvmordsproblematikken er en del av arbeidshverdagen til Vigdis Fredheim. Likevel slutter aldri enkeltskjebnene å gjøre inntrykk på den erfarne psykologspesialisten.  
- Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem med store ringvirkninger, både for de pårørende og samfunnet for øvrig. Jeg er optimist, både privat og faglig, og tror at hvis alle gode krefter drar sammen så kan vi bli bedre i alle ledd. Likevel er det viktig å peke på at det allerede gjøres en god jobb. Men; vi kan alltid bli bedre.

‍
Viktig konferanse

Vigdis Fredheim er med på å tilrettelegge for den delen av konferansen som skal foregå i Stavanger.
-Dette er en konferanse som arrangeres annethvert år av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Dette året samarbeider det nasjonale senteret med Velg å leve i Stavanger. Derfor er det en arrangementskomite i Stavanger og en i Oslo, forklarer hun.

‍
-Hvorfor er denne konferansen viktig?

-Fordi selvmordstallene er stigende, og fordi vi må holde fokus på alle ledd i kjeden av personer og instanser som kommer i kontakt med mennesker som strever med selvmordstanker. Dette gjelder alt fra venner og familie til lærere, helsesøstre, fastleger og andre tjenester i førstehelselinjen og spesialhelsetjenesten. Pasient- og pårørendeperspektivet vil få stor plass i konferansen. Vi lærer aller mest av å lytte til hva de som har stått i disse vanskelige situasjonene har å si. Samtidig er det viktig å sette søkelyset på forskning som kan bidra til bedre kartlegging og mer kunnskap. Dette er en konferanse som favner et bredt publikum, og det legges opp til et program som retter seg mot flere grupper. Blant annet ungdom i den videregående skole.

‍
Nullvisjon

-Flere land og norske fylker har innført en nullvisjon i forhold til selvmord. Hva tenker du om det?
- Det er en spennende og viktig debatt. En nullvisjon er noe å strekke seg etter, et mål. Men vi må være realistiske, vi klarer nok ikke å redde alle. Men; har vi det som mål vil tiltakene bli mye bedre på alle nivå. Systemene, samme hvor solid de er, er hverken strømlinjeformede eller vanntette. Samtidig gjør fagfolk daglig hva de kan, sier Vigdis Fredheim. Hun fortsetter:
-Det er viktig å snakke om tall og statistikker, men det er også viktig å huske at dette handler om menneskeskjebner, og selv om man jobber med dette daglig blir man ikke uberørt av å prate med en ungdom med selvmordstanker. Eller av å se foreldrenes reaksjon når de forstår at sønnen eller datteren har slike tanker. For meg, og alle som jobber med dette daglig,  gir det stor mening å utgjøre en forskjell for disse menneskene, å gi en hjelpende hånd slik at hverdagen blir utholdelig, for deretter å finne frem til individuelle tiltak som er mest mulig skreddersydd akkurat den pasienten og familien.