Siden den første norske paramedisinerutdanningen startet opp på OsloMet i 2014, har nesten 500 studenter blitt uteksaminert. Læreboken «Prehospitale møter med mennesker i krise» er skrevet for å sette dem og annet prehospitalt og akuttmedisinsk personell bedre i stand til å yte god og profesjonell helsehjelp.
– Vi har kommet langt
Selv om det er et nokså ungt fagfelt, ligger Norge langt fremme i verden med hensyn til å utdanne ambulansepersonell på høyskole- og universitetsnivå. Ambulansetjenesten har blitt mer profesjonell, og de som jobber innen feltet blir stadig mer kompetente, stiller flere diagnoser og gir mer behandling.
– Vi har kommet langt siden det var to menn i lagerfrakk som jobbet som sjåfører, sier Anne Kristine Bergem, som er lege og spesialist i psykiatri, og en av initiativtakerne til den nye læreboken.
Hun kom i kontakt med det prehospitale feltet i 2012, og skrev en liten bok om møter med mennesker i krise i 2015. – Den gangen kunne jeg jo ikke ordet «prehospitalt» engang, sier hun. – Men det var et forsøk på å bidra med noe.
Tverrfaglig styrke
Anne Kristine Bergem er den ene av bokens fire redaktører. De andre er Nina Øye Thorvaldsen, Kristin Häikiö og Øyvind Holst. Alle redaktørene er på ulikt vis tilknyttet paramedisinerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet. De er en del av samme forskningsgruppe ved universitetet og har gjort flere forskningsprosjekter sammen, så det falt nokså naturlig å tenke at det var de fire som skulle være redaksjonen.
– Den største styrken vi har i redaktørgruppen, og med hensyn til vårt bidrag inn i boken, er at vi er tverrfaglige, sier lektor og phd-student Nina Øye Thorvaldsen, som har mer enn 20 års erfaring fra feltet. – Vi kommer fra ulike steder og har tatt med oss ulike ting inn i prosjektet, sier hun. – Jeg har prehospital erfaring. Kristin er forskerhodet vårt, hun har ti års erfaring fra akuttmottak og inn-hospital erfaring. Anne Kristine er psykiateren, Øyvind er juristen.
En strøtanke
Første gang tanken om en lærebok ble luftet, var i en samtale mellom Nina Øye Thorvaldsen og Anne Kristine Bergem tilbake i 2021, nærmest litt tilfeldig og som en strøtanke. Men derfra tok det ikke så lang tid før de bestemte seg for å gå for det og redaksjonen var dannet.
Anne Kristine Bergem og Øyvind Holst har kjent hverandre siden 2006. Holst har en særlig interesse for helserett. Så da Bergem og Thorvaldsen oppdaget store forskjeller mellom det å jobbe i psykisk helsevern på sykehus og å jobbe med den samme pasientgruppen ute i felt, var det naturlig å ta kontakt med Holst når lovanvendelsen prehospitalt skulle diskuteres.
– Både Øyvind og Kristin svarte heldigvis ja med en gang, sier Anne Kristine Bergem. – Vi ble veldig raskt en redaksjon.
– Jeg ante nok at dette kom til å bli mye arbeid, sier førsteamanuensis Kristin Häikiö. – Men dette teamet er så flott å jobbe med at jeg ikke kunne si nei. Jeg måtte bare bli med, nesten litt sånn koste hva det koste ville.
Kristin Häikiö fordeler tiden sin på forskning og undervisning, med sånn cirka en halvpart på hver. Hun er opptatt av at forståelsen av det prehospitale feltet skal styrkes, at det skal bli litt bedre kjent blant folk flest hva det vil si å jobbe prehospitalt i Norge i dag. Læreboken er et steg på veien mot det.
– Det er så mye som gjenstår for å beskrive og forstå det prehospitale feltet i samfunnet og helsevesenet, sier hun. – Vi snakker mye om spesialisthelsetjenesten, leger og sykepleiere, men hva som skjer prehospitalt og ute blant paramedisinerne, er ikke så godt kjent. Det er en del av helsevesenet som nesten stadig blir glemt, mener Kristin Häikiö.
«Et sted må man begynne»
Men som det heter allerede i første setning i lærebokens forord: «Et sted må man begynne».
– Ja, det var det som var utgangspunktet, sier Nina Øye Thorvaldsen. – Det var vanskelig å finne egnet litteratur om emnene, det fantes ingenting helhetlig. Vi måtte liksom ta en artikkel her og en rettsregel der. Det var i det hele tatt vanskelig både for oss og studentene å orientere seg. Det vi fant, rettet seg i hovedsak mot leger og sykepleiere, og de jobber jo litt annerledes enn vi gjør prehospitalt, sier hun.
Så redaksjonen satte seg ned og tok for seg læringsutbyttene som omhandler emnene psykiske og rusrelaterte lidelser til alle høyskolene og universitetene som tilbyr bachelor i paramedisin. Dette destillerte de ned til hvilke temaer som måtte være med i en lærebok, og krydret det med noen emner til som de har savnet og syntes de måtte ha med, blant annet en del som handler om kulturell forståelse.
Eksempler fra virkeligheten
En annen ting som kom på plass ganske tidlig, var at boken skulle ha eksempler fra virkeligheten som utgangspunkt. Særlig Nina Øye Thorvaldsen har gjort en stor innsats for å samle inn disse. Fordi det finnes så lite litteratur på området, ble det også redaktørenes oppgave å sørge for at forfatterne som ble invitert til å bidra satte det de skrev om inn i en prehospital kontekst. Da ble disse eksemplene fra virkeligheten gode utgangspunkter.
Det har vært liten grad av systematisk utvelgelse av kapittelforfattere, forteller redaktørene. Det er få som kjenner fagfeltet, derfor har de stort sett invitert forfattere som allerede har vært og undervist og vet hva det dreier seg om. Noen forfattere er hentet inn på grunnlag av timeplanen, andre kjenner de fra før. Forfatterne har bidratt med det de kan, og så har redaksjonen lest igjennom og kommet med innspill og forslag, for eksempel om å dreie teksten mer mot det prehospitale.
– Her kommer det tverrfaglige inn igjen, sier Nina Øye Thorvaldsen. – Vi kunne få inn bidrag der tre av oss syntes det var gode greier, mens redaktør nummer fire satte foten ned fordi teksten ble lest fra vedkommendes faglige ståsted. Vi har prøvd å se det fra flere sider. Det har vært en styrke.
– Helt tilfeldig er det jo ikke heller, sier Anne Kristine Bergem. – Vi har tenkt at disse forfatterne har viktig kunnskap som kan komme studentene til gode. Så det er ikke tilfeldig, men heller ikke systematisk. Noe midt i mellom. Vi har henvendt oss til forfatterne fordi de har en faglig tyngde.
Et masehierarki
Veien har blitt litt til mens de har gått, forteller de. Noen kapitler kom til et stykke ut i arbeidet, da redaktørene skjønte at boken trengte det. Det har vært en levende, dynamisk prosess, der redaktørene har hatt klart definerte oppgaver og ansvarsområder.
Bergem, Häikiö og Thorvaldsen har fordelt kapittelforfatterne mellom seg, invitert dem, tatt imot det de har skrevet, vurdert og kommentert, og holdt dialogen med dem. Øyvind Holst har hatt det juridiske blikket. Anne Kristine Bergem har hatt helhetsoversikten. – Vi har hatt et masehierarki. Jeg har mast på de andre, som så har mast på sine, sier hun. Det er også hun som har hatt den løpende kontakten med forlaget og forlagsredaktør Iselin Kleppestø Thorsen.
Ulike perspektiver
Læreboken blir et nyttig og nødvendig tilskudd til paramedisinerutdanningen og et fagfelt der læringen tradisjonelt har vært erfaringsbasert. I og med at alle redaktørene underviser studenter, har de også fått en forståelse for hva studentene synes er vanskelig og kjenner seg usikre på. Noen studenter har også praktisk erfaring, og mange har hatt muligheten til å sende inn eksempler. Dette har redaksjonen tatt med seg inn i arbeidet med boken.
– Ved OsloMet er vi tre stipendiater som forsker på prehospitale møter på forskjellige måter, sier Nina Øye Thorvaldsen. – En måte å få ny kunnskap ut til studentene på, er jo gjennom en lærebok. Vi håper å kunne trekke tråder fra alt vi lærer og forsker på. Når vi møter pasienter med psykiske lidelser, så er ofte ryggmargrefleksen i dag at vi kjører dem til legevakten. Men kanskje er det andre ting vi kan gjøre, kanskje kan vi forbedre disse møtene ved å ha en del fokuspunkter. Det har vi forsøkt å få fram i boken, forklarer hun, og legger til at dette er et fag som er i stadig utvikling.
– Det første kapitlet i boken handler om nettopp brukererfaring, supplerer Anne Kristine Bergem. – Det var viktig for oss at dette var det første kapitlet. Vi ønsket å løfte brukererfaring og brukermedvirkning inn i de prehospitale tjenestene, så det var en fin måte å starte boken på.
Et levende og dynamisk læreverk
Håpet er at læreboken kan bidra til utviklingen på det mellommenneskelige planet og hjelpe prehospitalt personell til å møte mennesker i krise. For noen er ambulansen det første møtet med helsevesenet, og da er det avgjørende at det blir et trygt og godt møte.
– Derfor er boken også et forsøk på å systematisere holdningsarbeidet, sier Anne Kristine Bergem.
– I forbindelse med phd-prosjektet mitt har jeg sett et stort sprik i holdninger i ambulansetjenesten rundt om i landet, sier Nina Øye Thorvaldsen. – Det handler mye om kunnskap.
– Ja, og om trygghet, legger Anne Kristine Bergem til. – For å kunne håndtere mennesker i krise, må man ha en indre ro og trygghet. Og det å ha kunnskap, er en del av den tryggheten.
Dette er bare starten. Håpet er at «Prehospitale møter» skal bli et levende og dynamisk læreverk som vil utvikle seg i årene som kommer. At studenter og fagpersoner skal komme med konstruktive tilbakemeldinger og innspill. At leserne tar kontakt og hjelper redaktørene med å holde læreboken oppdatert, og at de treffer på det behovet som finnes og eventuelt klarer å justere seg deretter.
– Det beste ville vært om vi klarte å få til en form for dialog med de som leser og bruker boken, sier Nina Øye Thorvaldsen.
– Jeg tenker det er naturlig for oss allerede nå å samle inn ny forskning som gjøres, nye erfaringer, ny kunnskap, ideer og forbedringsforslag. Det er jo ennå mye som er ugjort. Det vil være fint om boken også gir fagpersoner lyst til å dra i gang ny forskning og kvalitetsforbedringsprosjekter, sier Anne Kristine Bergem.
– Alt i alt håper vi vel at boken skal bidra til en kvalitetsforbedring av ambulansetjenesten, at kompetansenivået heves og kvaliteten styrkes på den helsehjelpen som pasientene til slutt får, sier Kristin Häikiö. – At økt kompetanse øker kvaliteten. Det er det store håpet.
Det får også være det siste ordet, som det heller ikke er så vanskelig å slutte seg til.
Vi kan jo alle komme til å trenge en ambulanse en dag.
Registrer din epostadresse
Registrer din epostadresse
