Sov mer. Og få et bedre liv, råder Ane

Søvn, mener Ane Wilhelmsen-Langeland, er det mest undervurderte tema i behandling. Kanskje medisinerer vi personer med høyt blodtrykk, mens det vi egentlig burde gjort, var å behandle ved å lære dem til å sove mer og bedre?

– Mange tilfeller av dagens livsstilssykdommer kunne kanskje vært unngått, eller blitt behandlet, blant annet med mer og bedre søvn, mener Wilhelmsen-Langeland.

Hun er psykolog med doktorgrad på behandling av døgnrytmeforstyrrelser. I dag jobber hun blant annet ved Bjørgvin DPS, der hun hovedsakelig driver søvnskole som hun skal begynne å forske på.

Wilhelmsen-Langeland blir ofte brukt som ekspert når media skriver om søvn, og under Schizofrenidagene i Stavanger, foreleste hun om nettopp søvn. Og hvor viktig søvn er for at vi skal ha gode og friske liv.

Dette er så viktig, mener Wilhelmsen-Langeland, at hun også har en bok på vei, som skal hjelpe folk med å sove bedre. Det er en selvhjelpsbok skrevet på en måte som helt vanlige folk skal kunne forstå.

Flere må sove mer

– Jeg vil få opp motivasjonen for søvn. Jeg vil at vi skal sette av mer tid til søvn i livene våre, sier søvneksperten, med håp om at flere skal ta dette på alvor.

– Det har lenge vært en kultur hvor det er tøft å sove lite, og klare seg med så og så lite søvn. Vi skal skvise inn mest mulig av jobb, trening og sosiale tilstelninger i døgnet. Vi glemmer helt å sove, og for lite eller forstyrret søvn fører til at vi blir i dårlig humør, vi får kortere lunte, vi blir sinte og irritable eller slitne, slappe og trege i responsen både i hodet og i kroppen. Vi kan føle at vi har bomull i hodet, blir svimmel, får hodepine, opplever en slags fremmedfølelse, og får dårligere vurderingsevne. Vi ser kanskje litt hovne ut i ansiktet og blir mindre attraktive.

– Vi blir vurdert av andre som mindre attraktive når vi har sovet for lite. Skjønnhetssøvn er ingen myte.

Det siste er det faktisk forsket på - og det stemmer, ifølge Wilhelmsen–Langeland.

– Vi blir vurdert av andre som mindre attraktive når vi har sovet for lite. Skjønnhetssøvn er ingen myte. Varer søvnmangel over tid, kan vi utvikle depressivitet, angst eller indre uro og vi blir mer mottakelig for infeksjoner som forkjølelse og lignende. På sikt øker lite søvn risikoen for hjerte-karlidelser, diabetes type 2 og overvekt. Dårlig nytt for alle som sover for lite altså, sier hun.

Så mye søvn trenger vi

Et voksent menneske trenger gjennomsnittlig 7 til 7,5 timer søvn. Det er selvsagt individuelle forskjeller, og alt mellom 6 og 10 timers søvnbehov er normalt. Ungdom trenger i gjennomsnitt 8-9 timer søvn, og det er normalt for ungdom å ha en noe forsinket døgnrytme samt å være trett på dagtid selv når de får nok søvn.

Mange av oss sover mindre enn dette, og under foredraget i Stavanger presenterte Wilhelmsen-Langeland det hun mener er de vanligste søvntyvene – og hvordan bli kvitt dem:

• Stress: Hvis du lukker pc-en like før du legger deg, og jobbstress surrer i hodet ditt mens du legger deg, vil søvnen bli dårligere. Avslutt slike prosjekter i god tid før du skal legge deg.
• Teknologi: Dette er det sagt og skrevet mye om i det siste, men det blå led–lyset fra mobilen påvirker søvnen negativt. Lyset gjør oss mer våkne, og om vi leser noe som engasjerer oss mens vi er i sengen, vil det aktivere følelser, som igjen gjør det vanskelig å sove godt. Sengen skal være et sted for søvn, ikke for underholdning.
• Tid: Det er viktig å sette av nok tid til søvn, ja rett og slett prioritere det. Vi er mye ute, og mye i aktivitet, men det er viktig å prioritere egenomsorg og søvn.
• Stimulerende stoffer: Kaffe og koffein påvirker søvnen. La det gjerne gå seks–syv timer fra siste kopp til du skal legge deg.
• Døgnrytme: Stå opp og legg deg til cirka samme tid hver dag. Stabiliser din døgnrytme slik at kroppen og hjernen din får faste rammer å forholde seg til.
• Søvnbehov: Hold deg våken på dagtid. I en travel hverdag er det mange som tar en lur eller dupper litt på bussen, i møter på jobben eller mens barna sitter i armkroken og ser barne-tv. Lurer og «powernaps» kan fungere for noen, og for de som opplever å ikke ha tid til å få nok søvn om natten, kan det være greit. De aller fleste vil likevel fungere bedre ved å få hele søvnbehovet dekket om natten.

Behandling

Søvnproblemer er noe som rammer de fleste av oss tik tider, og stort sett er det forbigående og ufarlig. Likevel: Wilhelmsen-Langeland mener søvnproblemer i mange tilfeller kan være symptomer på psykiske lidelser som angst og depresjon, utbrenthet, stress og lignende.

– Men det kan også gå den andre veien: Søvnlidelser over tid fører til symptomer på psykologiske vansker. Likevel vil søvnrettet behandling kunne bedre pasientens hverdag og symptombilde uavhengig av årsaken til søvnproblemet og hva som kom først. Riktig søvnbehandling kan ha god effekt på angst, depresjon og slitenhet, og naturlig nok på tretthet og konsentrasjonsvansker på dagtid, mener hun.

– Jevnlig oppfølging og behandling av de som sliter med søvn kan gjøre mye. Det er mulig å trene seg til gode søvnvaner. Vis meg den pillen som kan sørge for 2–3 timer mer søvn hver natt, slik riktig søvnbehandling kan.