I klasserommet med ADHD og Tourettes

Gro Merete Grønvold Eilertsen, psykolog og spesialist i klinisk nevropsykologi, har lenge jobbet med barn med utfordringer som ADHD,Tourettes eller angstlidelser. Alle er tilstander som påvirker barnas skolehverdag i forskjellig grad. Forhenne er nøkkelen til forståelse, kunnskap og samarbeid.Gjennom bøkene om Lotte-Loppe, Ole Tikktakk, og i sinnye bok om Maja livredd, henvender hun seg direkte tilbarna, familiene, venner og til lærerne.

Å VÆRE ANNERLEDES

Ole lager tics. Lotte kjeder seg raskt og har vanskelig forå sitte stille. Mens Maja biter negler og er redd for mangeting. Barn er forskjellige, og de har ulike behov og problemersom ikke alltid er like enkle å forstå.– Læreren ser barnet mange timer gjennom en dag,og har sånn sett en svært sentral rolle. Derfor det viktigat læreren får kunnskap om diagnosen og symptombildet,forteller Gro Merete Grønvold Eilertsen.

Studier viser at barn som får diagnosen ADHD oftefår mer negative tilbakemeldinger fra omgivelsene, mer kommandoer og mindre positiv kommunikasjonen. Positive tilbakemeldinger og godt samspill er noe alle barn trenger for å få til en god og sunn utvikling og selvbilde. Det blir derfor viktig å fange opp dette tidlig for å hindreen skjevutvikling, og her spiller læreren en nøkkelrolle.

– Barn merker når det er noe som er annerledes eller avviker i forhold til dem selv, og ofte er deres tanker omhva det er og hvorfor, verre enn realiteten. Noen kan tenke at de er dumme, at ingen liker de, at de er rare og annerledes. Dette er ikke gode tanker når man er et barn under utvikling, mener psykolog Gro Merete. Noen har kanskje et barn i klassen med en allerede kjent diagnose, andre ganger er det skjult for skolen, eller kanskje det er læreren selv som observerer og ber om bistand fra PPT som følge av bekymring for et barn. Symptombildet varierer fra barn til barn sammen med personlighet, og symptomene må vurderes overtid. Det er ikke sikkert at bare fordi et barn har konsentrasjonsvansker at det er ADHD. Har du sett et barn med ADHD, har du sett et barn, som de uttrykker iADHD-Foreningen.

LÆRERENS VIKTIG ROLLE

Lærere lurer ofte på sin egen rolle rundt disse problemstillingene.Sammen med Espen Dowerdock, lærer ved Kjøkkelvik skole i Bergen, og Anne Ruud, overlege ved ABUP Kristiansand, holder Gro Merete kurs for lærere i barneskolen og SFO, om diagnosene ADHD og Tourettes. Målet med kurset er at lærerne som jobber med barna skal kunne bryte ned fordommer og skape forståelse ogendring.

Hva spør de om? Hvilke erfaringer har de selv?Gro Merete forteller at lærerne som kommer ofte vil viteom utredninger, og om grunnlaget for en diagnose og ulikebehandlingsvalg.– Vi ser ofte at lærere mangler kunnskap om prosessersom utredning og behandling. Da oppleves spesialisthelsetjenestenog PPT som en svart boks. Lærerneopplever at de gir informasjon uten at de vet hva den skalbrukes til eller hvordan det jobbes i en utredningsprosess,forteller Gro Merete. Individuelle vurderinger ligger til grunn for en diagnose,men Gro Merete forteller de forsøker å forklare lærernepå generelt grunnlag hva en utredninger er, og hva denikke er. Samarbeid i skolen forutsetter også at barnet/ungdommen og/eller familien ønsker det. For noen barner det viktig og riktig at læreren støtter opp behandlingen,for andre er det motsatt.

«Når jeg synes det er noe som blir vanskelig å lære, bobler Ole Tikktakk over i magen og lager lyder. Lyder som forstyrrer meg.»

HVERDAGSPROBLEMER

Skolehverdagen kan være utfordrende med nevropsykologiskevansker. En elev med Tourettes kan ha konsentrasjonsvansker,særlig om ticsene er høylytte. Det kanta vekk mye av konsentrasjonen, både fra eleven selv ogfor andre i klassen. Noen ganger jobber barnet med ticsmed å holde tilbake ticsene, og all konsentrasjon går tildette. Da blir det vanskelig å lære noe.ADHD symptomer som uro, impulsivistet og konsentrasjonsvanskerer svært synlige i skolehverdagen, og noesom gjør det vanskelig å innfri vanlige krav. På skolenmå du sitte stille ved pulten, konsentrere deg, vente påtur, rekke opp hånda, ikke avbryte eller være impulsiv,forteller psykologen.– Noen sliter også ut sine venner fordi de er så intense,eller har et så høyt aktivitetsnivå at det ikke matcher sinejevnaldrende.

Vansker med å innordne seg regler kan væreproblematisk både på skolen, hjemme og i vennekretsen,forteller Gro Merete.Noen grep kan man ta for å hjelpe, som for eksempelplasseringen i klasserommet, avtalte time-outs og pauser.Det forventes at barna jobber med å kunne sitte stille påplassen, selv om de har ADHD. Det kan være vanskelig.Så er det noe med å belønne og gi oppmerksomhet hvergang man sitter i ro forteller psykologen. Og samtidig senketerskelen til hva man krever og forventer, slik at barnetklarer dette. Det er viktig å tilrettelegge for opplevelseav mestring.

ET STEG FORAN

Mye avhenger av hvor mange elever med spesialbehovdet er i en klasse, og lærere håndterer det også forskjellig.Men innsikt i problemstillingen og samtale med barnet ergrunnleggende for å gjøre gode tilpasninger. Skjermingkan for eksempel være bra for en, men oppleves negativt,stigmatiserende og enda mer ødeleggende for konsentrasjonentil en annen elev. Legger du stor vekt på spesialtilpasningi timene, men glemmer hvordan eleven har deti friminuttene, kan mye arbeid gå til spille.

– Friminuttet er den mest ustrukturerte tiden på dagenfor barna på skolen. Noen barn med ADHD eller TouretteSyndrom trenger tilrettelegging av aktiviteter, mens andretrenger å styres mer slik at de unngår konflikter, sier GroMerete Grønvold Eilertsen.

‍