Kunstig intelligens. Er det smart?

Dett finnes knapt det forum med respekt for seg selv som ikke har «den digitale framtiden» på dagsorden fra tid til annen. Ekspertpaneler stilles opp og drøftergrundig smarte hus i smarte byer, selvkjørende biler, digitaleklasserom og dorullholdere som sender deg en sms om at vi nærmer oss slutten på rullen. Noen ganger sies det rett ut, andre ganger ulmer det bare mellomlinjene: I framtiden bør du se deg om etter noe annet å gjøre enn å gå på jobben.Stillingen er besatt, av kunstig intelligens.

Noen går lenger enn å varsle varig, massiv arbeids- ledighet, og det er ingen hvem-som-helst-er: Professor Stephen Hawkingog Tesla-gründer ElonMusk, har begge uttalt at kunstig intelligens er den største fare menneskelig sivilisasjon står overfor. Vi må ta kontroll over den, før den tar kontroll over oss.

På kafeen i Kristiansand sentrum er det etekte menneske som lager kaffen. Man kan sjekke det ved å si noeuventet, som: «Hvor har du salt til å ha i kaffen?» Hvis det er en robot som drar i spakene på kaffemaskinen vil den metalliske stemmenanbefale deg sukker i stedet, og detstår for endenav disken. Ekte mennesker vil prøve å skjulelatteren med et stort glis og peke mot sukkeret. Ja, det er i hvert fall en teori.

Eksperter på kunstig intelligens,eller AI som mange liker å kalle det, viser seg også å si uventede ting:

Hva kunstig intelligens er? Vi er vel ikke helt enige om det, og det er jo interessant. Ja, at det brukes så myeforskningspenger på noe vi kanskje ikke vet hva er.

Einar Duenger Bøhn er eksperten. Haner professor i filosofi, og den eneste filosofen på Center for Artificial Intelligens Research ved Universitetet i Agder. Sammen med en voksende gruppe ingeniører, studenter og teknologieksperter jobber han med forskning på kunstig intelligens.

Bøhn har selvsagt en definisjon. Han har til og med to,og han deler gjerne. På en kafé,inntil videre betjent av ekte mennesker.

En mer generell definisjon er at kunstig intelligens er enhver form forintelligent atferd utført av ikke naturlig materiale, som regel en maskin. Litt mer spesifikt:maskinlæring. Det har lenge handlet om bearbeiding av store mengder data for å kunne identifisere og gjenkjenne en eller flere detaljer i dataene.

– Og det er intelligent fordi?

Ja, hvis man lar en maskin«se» enorme mengderbilder av føflekker med og uten kreft, vil den til slutt, når den får et bilde av en føflekk den aldri har «sett» før, kunne avgjøreom det er en føflekk med kreft. Den har ”lært” å kjenne igjenkreft, og det vi opplever er at maskiner gjør dette med større presisjon og langt raskereenn leger kan.

Bøhnlager en hel del hermetegnmed fingrene når hansnakker. Det er gode grunner til det.

Maskinensstyrke er at den kan «lære» fra millionerav data på kort tid, mengden ernærmest grenseløs. Men maskinen lykkes også bedre enn legen fordi den kan fangeopp detaljer som selv et trent øye ikke klarer å se, sier Bøhn.

Maskinkraft i rause mengdersørger altså for at ufattelig store datamengder kan prosesseres veldig presist på veldigkort tid. Uten å mistekonsentrasjonen. Uten å gjøre feil.

Det vi har sett i det siste er en type maskinlæring der maskinen lærer seg selv.Før var detvi som programmerte maskinen tilå gjennomføre denene eller denandre rutinen. Vi bestemtehva maskinen skulle gjøre. Nå har vifått maskiner og systemersom lærer opp seg selv,og tar egne beslutninger på grunnlag av denne opplæringen.

– Er det litt nifst?

– Dette kan være noe Hawking og Musk snakkerom når de frykter at maskinene tar over, litt sånn Terminator-aktig, sier

Bøhn, og viser til Schwarzenegger-klassikeren fra 1984,der menneskeheten trues av roboter.

Bøhn er ikke veldig bekymret.

Slike scenarier inneholder en form for bevissthet, og det får man ikke av å lære. Iutviklingen av kunstig bevissthet ervi ikke kommet særlig langt. Ganske kort, faktisk.

Han forklarer at mens intelligens erevne til kompleks problemløsning, erbevissthet noe helt annet.

I filosofien snakker vi om bevissthet som enindre tilstand. Kall det gjerne etperspektiv, en erfaring om hvordandet er å være meg. Dette bordet har ingen bevissthet om hva det vil si åvære et bord. Mac-en din har ingenbevissthet om å være en mac. Det er ingenting der inne.

Helt mørkt. Maskiner og systemer kanvære superintelligente, mye mer intelligente enn oss, men de vet ingenting omhvordan det er å være seg, og denne bevisstheten kan ikke oppnås ved at intelligensen øker.

Kanskje blir vi lurt til å tro at det er noen der inne, fordi vihar en hangtil å gi maskinene menneskelige egenskaper. Det er der hermetegnene til Bøhn kommer inn.

Vi sier at maskinen «tenker», men den gjør ikke det. Den behandler data. Det er bare det den gjør.

I høst fikk roboten «Sofia» statsborgerskap i Saudi- Arabia, i en feiende flott og bredtkringkastet seremoni.

«Sofia» ligner mest på enutstillingsdokke i polert metall, med noen tannhjul og annen mekanikk synlig inakken. Bøhn fnyser.

«Sofia» er en maskinlært robot uten dype tanker eller bevissthet. Det er som å gi enlaptop statsborgerskap. Det er en pr-jippo. Helt absurd. Saudi-Arabia, som ikke gir arbeidsinnvandrerne sine borgerrettigheter og som driver massiv kvinneundertrykking, gir statsborgerskap til en robot som ser ut som en kvinne. Det er jo bare tull.

– Hva med jobbene våre, blir de borte?

Vi må nok forberede oss på en del omskolering. Jeg tror ikke leger blir overflødigefordi maskiner er flinkere til å oppdage føflekkreft, men leger kommer til å gjøre andre ting når de får hjelp til å stille diagnoser. Vi ser at unge med psykiske utfordringer henvender seg til en chattetjeneste der en kunstigintelligens svarer på spørsmål ved hjelp av det den har «lært» av andre spørsmål,og kanskje ungdommene synes det er lettere å spørre en sånn tjenesteenn å gå til legen. Roboter som deler ut medisiner til eldre, læresopp til å slå av en prat om været og andre dagligdagse ting. Det er bedre å få medisiner av en pleier som ikke gjør feil, og kanskje bedre med en robotprat enn ingen prat?

– Jeg tror ikke dette blir mer dramatisk enn endringene vi fikk da trykkekunsten ble oppdaget eller under den industrielle revolusjon. Vi har en tendens til å overvurdere sånne endringer. Teknologiutvikling blir gjerne overvurdert på kortsikt, og undervurdert på lang sikt, sier han.

‍– En AI-ekspert uttalte at det enesteyrket vi trenger i framtiden er skorsteinsfeier. Hva tror du?

–Jeg holder en knapp på frisør. Det er noe med å stikkehodet sitt inn i en automat og stole på at resultatet blir bra. Rosenterapeuter skal det visst nok også være vanskelig å erstatte med kunstigintelligens. Bussjåfør er det liten vits i å bli, eller sjåførlærer. Selvkjørende biler og busser finnes allerede. Hvorfor har vi lokomotivførere? Bønder burde også være lette å erstatte, vi har allerede robotgressklippere. Det er mye vi kan automatisere. Akkurat skorsteinsfeiere har jeg ikke tenkt så mye på.

Bøhn mener vi bør tenke nytt om å arbeide.

– Hvorfor jobber vi? Grunnleggendesett for å få mat. Hvis maskiner sørger for at den maten du trenger finnes, og alt annet, hvorfor skal du da jobbe? Vi ser at folk som ikketrenger å jobbe ikke slutter å være kreative og foretaksomme. Mange snakker omborgerlønn, kanskje er det løsningen?

– Så det eringenting å være urolig for?

– Å jo. Vi børvære bekymret for all informasjonen som samles om oss, og som kontrolleres av en liten gruppe svært mektige selskaper. Hva heter det? Et oligopol, og veien er kort til monopol. De store, globaleaktørene kjøper hverandre opp og konsentrerer sin markedsmakt. Det  er interessant at Facebook-eier Mark Zuckerberg ser ut til å ville stille til valg som USAs president. Han har tilgang til ufattelig mye informasjon om velgerne, som ingen andre har.

I Norge er Datatilsynet opptatt av dette.Big data. Disse algoritmene vi hører om, og egentlig ikke forstår hva er. I januar kom tilsynet med rapporten Kunstig intelligens og personvern, der maskinenes omgang med folks mer eller mindre private opplysningerbetraktes fra alle bauger og kanter. Hvert eneste tastetrykk du foretar deg på nettet - enten du mener noe harmdirrende på Facebook, kjøper deg en flybillett til Paris eller googler det ekle utslettet du har fått et unevnelig sted – alt lagres og knyttes til din person.

Hva skal det brukes til? Hva blir det brukt til? Vi får ikke vite hvordan dataene blir brukt. Vi risikerer at det går på rettssikkerheten løs.

Bøhn mener utfordringen er langt størreen det Datatilsynet og staten kan rå med.

Dette kan ikke Erna ordne opp i. Vi trenger gjennomsiktighet, sånn at vi vet og forstår hva informasjonen om oss brukes til, og det må diskuteres og løses globalt. Jeg ser egentlig ikke hvordan man skal kunne lovregulere når utviklingen skjer så raskt, og lovverket utvikles så sakte. Utfordringen er å sørge for at det er de riktige dataene vi fôrer med, men vi vet lite om hvilke det er, og hvordan vi skal få til å begrense oss til dem. Praktisk etikk kommer gjerne på banen når noe har gått galt, og vi tror ikke det kommer til å gå galt før det gjør det.

Vi skal altså ikke bekymre oss for maskinene, men for menneskene medmakt. Akkurat som før.

‍

‍